SEM-foto av zooider av den cheilostome bryozoen Watersipora grandis fra pliocen i Florida
.
Lisens: fri
En ordovicisk cyclostom bryozo festet til skallet til brachiopoden Strophomena.
.
Lisens: fri

Mosdyr er en dyrerekke av små, kolonidannende dyr med tentakkelkrans rundt munnen. Mange danner kalkskall. De fleste er marine, men noen finnes også i ferskvann.

Faktaboks

Etymologi
latin bryo-, ‘mose’, zoa, ‘dyr’
Også kjent som

Bryozoa

Mosdyr finnes som fossiler fra ordovicium til i dag. De er svært vanlige i havet i dag; minst 3500 arter er kjent. Mer enn 15 000 fossile arter er kjent.

Anatomi

Kolonien består av mange små zooider som ligner små sjøanemoner, men anatomisk er de mer avanserte; de er coelomate og har både munn, en U-formet tarm og anus. Hver zooid lager en «boks» med et lite hull hvor tentaklene stikker ut. Tentaklene kan trekkes inn ved fare, og en gruppe (Gymnolaemata) har hullet ofte et lokk.

Koloniene er ofte flate og danner skorper på vegetasjon, andre dyrs skall eller steiner, og ligner iblant på mose (derav navnet), men koloniene kan også være bladformet, halvkuleformet eller nettformet. Mange arter er kresne på sitt voksemiljø, og de kan derfor brukes som fossile miljøindikatorer, men fossile grupper er generelt langtlevende, og de er derfor sjeldent brukbare som ledefossiler.

Taksonomi

Gruppen består av tre klasser:

  1. Stenolaemata (ordovicium–i dag): Kalkskallede, sylindriske zooider som fortsetter å vokse så lenge kolonien lever.
  2. Gymnolaemata (ordovicium–i dag): Kalkskallede, boksformede zooider som slutter å vokse når de har nådd en viss størrelse.
  3. Phylactolaemata (tertiær–i dag): Ikke kalkskall, lever i ferskvann.

Evolusjon

En fenestrat bryozo fra øvre paleozoikum i Marokko
.
Lisens: fri

Mosdyrenes geologiske historie strekker seg tilbake cirka 510 millioner år, til begynnelsen av ordovicium. Om lag 20 000 arter er kjent. To faser er viktige i mosdyrenes geologiske utvikling; ordovicium er karakterisert av en rask utvikling av de paleozoiske formene, mens i slutten av kritt skjedde det en radiasjon og utvikling av de formene som dominerer i dag. Ved overgangen permtrias og mot slutten av trias døde flere av de typiske paleozoiske ordnene ut. Fra trias er det kjent bare et titalls slekter.

De første bryozoene dukket opp i begynnelsen av ordovicium og gjennomgikk en rask evolusjon og stor diversitet. I eldre del av paleozoikum dominerte Stenolaemata, i ordovicium og silur med ordenen Trepostomata som dannet halvkuleformede og pinneformede kolonier, mens i yngre del av paleozoikum var det ordenen Fenestrata som dominerte med avanserte koloniformer som begere, store bladformede former og spiraler. Stenolaemata døde nesten helt ut i slutten av perm, med bare en orden, Cyclostomata, som dominerte mesozoikum, hvoretter de ble mindre vanlige og bare noen få lever i dag. Dagens bryozoer er for meste Gymnolaemata (orden Cheilostomata) som ble dominerende i slutten av kritt og har vokst til å bli kanskje den mest vellykkede bryozogruppen noensinne.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg