Dyreliv i Danmark

To storker (Ciconia ciconia) i redet. Storken var tidligere meget utbredt i Danmark, men bestanden gikk kraftig ned på slutten av 1800-tallet og videre gjennom 1900-tallet, og står i dag i fare for å forsvinne helt. For å redde og øke bestanden blir det flere steder satt opp reder til storkene, og en forvaltningsplan for storkebestanden går blant annet ut på å verne (i noen tilfeller også gjenopprette) våtmarksområder for å sikre næringstilgang for storkene.

av . Begrenset gjenbruk

Det lavere dyreliv ved Danmarks kyster er betydelig artsfattigere enn ved Norges. Av økonomisk betydning kan nevnes bløtdyrene blåskjell og østers, blant krepsdyrene hummer og strandreke (roskildereken, Palaemon fabricii). Østersen, som i steinalderen var alminnelig i nesten alle danske fjorder og belter og gikk helt inn i Østersjøen til Kielbukta, finnes nå bare i det nordvestlige Kattegat og i Limfjorden; på det siste stedet er leveforholdene så gunstige at det drives østersoppdrett og fiske i stor stil (Limfjordøsters).

Mer enn 170 fiskearter forekommer i danske farvann, av disse er ca. 40 ferskvannsfisk. Bare noen få arter har økonomisk betydning, viktigst er fisket etter sild, torsk, rødspette og ål.

Danmark har 14 amfibiearter (mot 5 i Norge) og 6 krypdyrarter (5 i Norge). Europeisk sumpskilpadde (kjerrskilpadde) fantes i Danmark i steinalderen, men har nå sin nordgrense i Nord-Tyskland.

Mer enn 180 fuglearter hekker årlig i Danmark. Ytterligere ca. 200 arter er observert. Noen av disse er vintergjester, andre raster her under trekket og et betydelig antall er sjeldne gjester (sett 1–10 ganger). Fuglelivet er spesielt rikt på Jyllands vestkyst under vår- og høsttrekket når tusenvis av gjess, ender og vadere raster her. Tipperne ved Ringkøbings Fjord og Blåvandshuk vest for Esbjerg er berømte fuglelokaliteter. Græsholm ved Bornholm har Danmarks eneste lomvi- og alkekoloni. En del fuglearter har minket sterkt i antall i vårt århundre, blant annet stork og store rovfugler.

Danmarks pattedyrfauna omfatter 12 arter flaggermus, 5 insektetere, 2 haredyr (kanin og sørhare), 15 gnagere, 9 landrovdyr og 2 hjortedyr (hjort og rådyr). Steinkobbe, eller fjordsel, og havert forekommer ved kysten. Flere hvalarter påtreffes i danske farvann, men bare nisen er alminnelig. Svartrotta som nå bare finnes i København, innvandret i middelalderen, mens den alminnelige brunrotta innvandret senere, på 1700-tallet. Dådyret ble innført i middelalderen og har ikke levd vilt i Danmark etter istiden. Villsvin fantes viltlevende til begynnelsen av 1800-tallet men har innvandret igjen i våre dager. Villsvin har de beste forutsetninger for å trives i danske skoger og er gode naturpleiere i den forstand at de skaper skogforyngelse og en større botanisk rikdom.

Danmarks nåværende fauna har for størstedelen innvandret etter istiden. Sin rikeste utforming nådde dyrelivet i steinalderen (littorina- eller tapestiden). Den store forandringen i arealbruk, først og fremst reduksjon av skogsarealer, har redusert den opprinnelige ville landfaunaen. Særlig gjelder dette arter typiske for nordiske barskogsområder. F.eks. er knokler av bjørn, gaupe, ulv, elg, bever og storfugl funnet på gamle boplasser.

Les mer om Danmarks geografi og Planteliv i Danmark.

Kommentarer (2)

skrev Roger Pihl

Forslag til oppdatering: http://www.dn.dk/nyheder/her-kan-du-se-saelunger/?utm_source=DN+Nyhedsbreve&utm_campaign=33cf89d93f-DN_Nyhedsbrev_2018_uge_8&utm_medium=email&utm_term=0_16ebc33b07-33cf89d93f-42001585

svarte Marit M. Simonsen

Takk for innspillet! Artikkelen nevner allerede både steinkobbe (spættet sæl) og havert (gråsæl).

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg