film noir

En collage av motiver fra ulike filmer i stilretningen film noir.
paladinsf.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Artikkelstart

Film noir er en type kriminalfilm som skildrer en moralsk tvetydig verden preget av dobbeltspill, kynisme og griskhet. Begrepet ble skapt av franske filmkritikere, fortrinnsvis for å beskrive stilen og stemningen i mange amerikanske filmer fra 1940-tallet som kom til Europa i kjølvannet av andre verdenskrig.

Faktaboks

Uttale
-noˈar
Etymologi
Fransk ‘svart film’, ‘mørk film’.
Også kjent som

detektivfilm, kriminalfilm, thriller.

Kjennetrekk

Humphrey Bogart som detektiven Sam Spade i John Hustons tidlige film noir The Maltese Falcon fra 1941.
Warner Bros. Pictures.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Film noir (svart eller mørk film) kan bedre betegnes som en stil enn en sjanger. Det er oftest snakk om en thriller- eller kriminalfortelling med seksuelle understrømmer. Fortellingen tar ofte utgangspunkt i hardbarkede detektiver som må løse kriminalgåter samtidig som de håndterer dystre problemer og hemmeligheter i både egne og andres liv. Den andre typiske rollefiguren i film noir er en mystisk og tiltrekkende kvinne, en femme fatale.

Handlingen foregår gjerne i nattlige storbymiljøer og kjennetegnes visuelt av skarpe kontraster mellom lys og skygge, kjent i bildekunsten som chiaroscuro, noe som i den klassiske perioden på 1940- og 1950-tallet oftest ble gjort i svart-hvitt. Skygger fra persienner er et ikonisk trekk ved film noir. Filmene bruker ofte røyk som effekt både innendørs og utendørs, handlingen iscenesettes til en stor del i klaustrofobiske rom, og det filmes ofte med vidvinkellinser og froskeperspektiver, noen ganger også i tiltet skråvinkel.

Mange av filmene har kriminalromaner som forelegg, og blant andre Raymond Chandler, Dashiell Hammett og James M. Cain hadde stor betydning for stilretningens klassiske periode. Film noir har dessuten sine filmatiske forløpere både i den tyske ekspresjonismen på 1920-tallet, som blant annet Dr. Caligaris kabinett (Robert Wiene, 1920), og i den franske poetiske realismen på 1930-tallet, som blant annet Tåkekaien (Marcel Carnés, 1938).

Sentrale verk

Fred MacMurray som Walter Neff og Barbara Stanwyck som Phyllis Dietrichson i Billy Wilders film noir-klassiker Double Indemnity fra 1944. Legg merke til de stilriktige skyggene fra persienner i bakgrunnen.
Paramount Pictures.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Klassiske eksempler på stilretningen er John Hustons The Maltese Falcon (1941), Billy Wilders Double Indemnity (1944), Charles Vidors Gilda (1946), Howard Hawks' The Big Sleep (1946) og Orson Welles' Touch of Evil (1958). Det ble også laget film noir i andre land enn USA, med den britiske The Third Man (1949) av Carol Reed som et betydningsfullt eksempel i den klassiske perioden.

Mer moderne varianter, på engelsk betegnet som neo-noir, inkluderer John Frankenheimers The Manchurian Candidate (1962), Roman Polanskis Chinatown (1974), David Finchers Seven (1995) og Curtis Hansons L.A. Confidential (1997). Film noirs kjennetegn har også krysset over til andre sjangre, som for eksempel science fiction-filmene Blade Runner (1982) av Ridley Scott og Minority Report (2002) av Steven Spielberg.

Norske varianter

Den norske filmen Døden er et kjærtegn, regissert av Edith Carlmar i 1949, har mange typiske kjennetegn fra film noir, og er et ganske sjeldent eksempel på denne stilretningen i norsk filmhistorie. Mange tiår senere laget Erik Skjoldbjærg detektivfilmen Insomnia (1997), av noen kritikere betegnet som film blanc (hvit eller lys film) på grunn av at kriminalintrigen foregår i et sommerlig opplyst Nord-Norge hvor sola aldri går ned. Insomnia var et tidlig eksempel på krim i nordisk film og fjernsyn som senere skulle få merkelappen Nordisk noir av britiske og amerikanske kritikere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg