Roman Polanski, polsk filmregissør, bosatt i USA og siden i Frankrike. Født i Paris; fem år gammel flyttet han med sine foreldre, som var jøder, tilbake til Polen. Familien ble under Den annen verdenskrig internert i Auschwitz-Birkenau, der moren døde. Roman greide å unnslippe dødsleiren og levde som internflyktning på den polske landsbygda til krigens slutt, da han ble gjenforent med faren. Etter krigen ble han barneskuespiller, og utdannet seg deretter ved filmskolen i Łódź.

Etter en rekke kortfilmer debuterte han som spillefilmregissør med den bemerkede Nóz w wodzie (Kniven i vannet, 1962). I Storbritannia laget han bl.a. Repulsion (Avsporet, 1965), Cul-de-Sac (Gislene, 1966) og den teknisk briljante grøsseren Dance of the Vampires (Vampyrenes natt, 1967) med Sharon Tate, som han kort etter giftet seg med. Fra 1968 bosatte han seg i USA hvor hans første film var kinosuksessen Rosemary's Baby (1968). I disse filmene viser Polanski sin karakteristiske sans for det makabre som formidles med velberegnede sjokkeffekter, ofte i innestengte omgivelser. I 1969 ble hans kone og flere venner av paret myrdet av de forvirrede tilhengerne av den kriminelle mystikeren Charles Manson. Den engelskproduserte Macbeth (1971) ble en meget brutal Shakespeare-filmatisering, mens Chinatown (1974) var et stilsikkert bidrag til privatdetektivsjangeren med referanser til film noir.

Etter å ha erkjent seksuell omgang med en pike under lavalder forlot Polanski USA i 1977 for å unngå rettsforfølgelse, og etablerte seg i Paris. Hans senere produksjon har vært svært ujevn. Thomas Hardy-filmatiseringen Tess (1979) fikk en delt mottakelse, mens thrilleren Frantic (Desperat, 1988) med Harrison Ford ble en etterlengtet kinosuksess. Melodramaet Death and the Maiden (Døden og piken, 1994) med Sigourney Weaver som torturoffer fikk vid distribusjon. Han vant regi-Oscar for The Pianist (Pianisten, 2002), om en jødisk pianist som unnslipper gasskamrene under Nazi-Tysklands okkupasjon av Polen.

Polanski har medvirket som skuespiller i egne og andres filmer, i senere år bl.a. som politiinspektøren i Giuseppe Tornatores Une pure formalité (En ren formalitet, 1994). Selvbiografien Roman (1984; norsk overs. 1985).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.