Filmplakaten til Døden er et kjærtegn.

av Nordisk Filmdistribusjon. Falt i det fri (Public domain)

Døden er et kjærtegn er en norsk spillefilm (1949) i regi av Edith Carlmar, etter et manus av Otto Carlmar basert på Arve Moens roman ved samme navn fra 1948.

Filmen var ikke bare Carlmars debut som regissør, men også historiens første norske film regissert av en kvinne. Både tematisk og stilistisk gir den assosiasjoner til thrillersjangeren og særlig film noir.

Foto er ved Kåre Bergstrøm og Ragnar Sørensen. Musikk er av Sverre Bergh.

Handlingen er lagt til Oslo og skildrer et kjærlighetsforhold mellom en velstående direktørfrue (Bjørg Riiser-Larsen) og en bilmekaniker (Claus Wiese). Forholdet får en fatal utgang idet sjalusi og destruktiv besettelse tar overhånd.

Døden er et kjærtegn ble møtt med gode kritikker, men også rasende motstand og boikott fra flere kinoer, deriblant i Kristiansand. Den ble ansett som kontroversiell for måten den fremstilte utroskap på, og særlig var det den sterke kvinnelige hovedkarakteren og de erotiske undertonene som fikk moralske forkjempere til å se rødt. Edith Carlmar selv mottok drapstrusler, men takket være ivrige kinogjengere endte den opp med å bli en av årets best besøkte filmer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.