Filmplakaten til Døden er et kjærtegn.
.

Døden er et kjærtegn er en norsk spillefilm (1949) i regi av Edith Carlmar, etter et manus av Otto Carlmar basert på Arve Moens roman ved samme navn fra 1948.

Filmen var ikke bare Carlmars debut som regissør, men også historiens første norske film regissert av en kvinne. Både tematisk og stilistisk gir den assosiasjoner til thrillersjangeren og særlig film noir.

Foto er ved Kåre Bergstrøm og Ragnar Sørensen. Musikk er av Sverre Bergh.

Handling

Handlingen er lagt til Oslo og skildrer et kjærlighetsforhold mellom en velstående direktørfrue (Bjørg Riiser-Larsen) og en bilmekaniker (Claus Wiese). Forholdet får en fatal utgang idet sjalusi og destruktiv besettelse tar overhånd.

Mottakelse

Døden er et kjærtegn ble møtt med gode kritikker, men også rasende motstand og boikott fra flere kinoer, deriblant i Kristiansand. Den ble ansett som kontroversiell for måten den fremstilte utroskap på, og særlig var det den sterke kvinnelige hovedkarakteren og de erotiske undertonene som fikk moralske forkjempere til å se rødt. Edith Carlmar selv mottok drapstrusler, men takket være ivrige kinogjengere endte den opp med å bli en av årets best besøkte filmer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg