etisk relativisme

Artikkelstart

Etisk relativisme, betegnelse på en familie av synspunkter og teorier som hevder at sannheter om hva som er moralsk rett og galt alltid er relative til ulike ståsted. Dette blir også kalt moralsk relativisme.

Typer av etisk relativisme

Når man diskuterer etisk relativisme er det viktig å skille mellom deskriptive og normative varianter av etisk relativisme.

Det som utgjør deskriptiv etisk relativisme er kun påstanden om at ulike kulturer, samfunn eller personer bestemmer hva som er riktig og galt ut fra forskjellige standarder. Dette er en relativt ukontroversiell empirisk påstand, skjønt det finnes betydelig diskusjon om hvor stor grad av likhet og ulikhet det finnes blant de normene og verdiene som ulike kulturer og samfunn anvender.

Normative varianter av etisk relativisme hevder at det ikke kan finnes noen målestokk for hva som er moralsk rett og galt som er uavhengig av et ståsted. Påstander om rett og galt kan i følge normativ etisk relativisme ikke være sanne eller usanne i seg selv, men kan bare være sanne eller usanne relativt til kulturelle eller personlige målestokker. Dette innebærer at for eksempel slaveri ikke er galt i seg selv, men bare i den grad det forbys av normene i et samfunn (eller av en annen relevant målestokk).

Etisk relativisme kan også komme i forskjellige former i forhold til hvilken type målestokk som man mener moralske påstander er relative til. Dette kan være kultur, tidsepoker, samfunnsgrupper eller individer. Relativisme som tar utgangspunkt i individer betegnes gjerne som subjektivisme.

Den vanligste formen for etisk relativisme tar utgangspunkt i at moralske påstander er relative til en kulturell målestokk. Denne formen for etisk relativisme kalles gjerne kulturrelativisme.

Argumenter for og imot etisk relativisme

Argumentet fra uenighet

Den tradisjonelt vanligste typen argument til fordel for etisk relativisme tar utgangspunkt i den store ulikheten vi finner mellom ulike kulturer om hva som er moralsk rett og galt. Dersom det fantes allmenngyldige sannheter om hva som er moralsk riktig og galt, så burde vi kunne forvente en enighet om disse sannhetene. Men siden vi ikke kan finne en slik enighet, så kan det være fordi det heller ikke finnes noen allmenngyldige sannheter.

Denne typen argument har blitt sterkt kritisert. Generelt er det ikke slik at vi forutsetter enighet om et saksfelt for å kunne si at det finnes objektive sannheter om dette saksfeltet. Det er ingen logisk sammenheng mellom uenighet og en mangel på objektive sannheter. Om det for eksempel fantes uenighet om jorden var rund, så kan vi ikke dermed slutte oss til at det ikke finnes en objektiv sannhet om dette saksfeltet eller at jordens faktiske form bare er relativ til ditt ståsted.

Argumentet fra uenighet peker likevel på et problem for ikke-relativister med å forklare hvorfor det finnes uenighet på tross av at det også finnes allmenngyldige sannheter. Ikke-relativister vil imidlertid gjerne peke på ting som kompleksitet, bias, vane og andre lignende fenomener for å forklare dette heller enn å forklare det gjennom relativitet.

Argumentet fra toleranse

Det har også vært vanlig å argumentere for etisk kulturrelativisme gjennom å hevde at å anse moral som relativ er den eneste eller beste måten å oppnå toleranse ovenfor kulturelle ulikheter. Siden etisk kulturrelativisme innebærer at min egen kulturelle målestokk ikke er mer riktig enn noen annen, så vil jeg måtte vurdere livsførselen til mennesker som handler i tråd med andre kulturer som likeverdige med min egen.

Dette argumenetet har også møtt sterk kritikk. Motstandere av etisk relativisme peker her på at det ikke er i logisk samsvar med relativismen å påstå at alle kulturer er likeverdige, da dette ser ut til å være en moralsk påstand av en objektiv karakter. Dersom man skal være en relativist vil man måtte si at spørsmålet om du burde være tolerant vil avhenge av hvilken kultur du har som utgangspunkt. Med utgangspunkt i en intolerant kultur vil det ikke være sant (relativt til denne kulturen) at du burde være tolerant.

Andre argumenter

Motstandere av etisk relativisme peker gjerne også på at etisk relativisme vil medføre at vi ikke kan si at visse typer handlinger som slaveri, drap og voldtekt er objektivt gale og at etisk relativisme innebærer at man må si at denne typen handlinger er moralsk riktige dersom ens kultur (eller annet relevant standpunkt) tillater dem. Dette ser ut til å være en konsekvens av etisk relativisme som blir ansett som lite attraktiv av dens motstandere.

Det er i dag forholdsvis få moralfilosofer som aksepterer etisk relativisme. Den blir imidlertid fortsatt forsvart av enkelte filosofer, men da som regel ikke som en uavhengig posisjon. I stedet vil etisk relativisme ofte bli akseptert som en logisk følge av enkelte andre teorier innen metaetikk. Visse former for etisk naturalisme, konstruktivisme eller anti-realisme kan medføre et relativistisk syn på etikk. Etisk relativisme kan også være en konsekvens av en mer generell form for relativisme om sannhet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg