etisk relativisme

Den tradisjonelt vanligste typen argument til fordel for etisk relativisme tar utgangspunkt i den store ulikheten vi finner mellom ulike kulturer om hva som er moralsk rett og galt. Dersom det fantes allmenngyldige sannheter om hva som er moralsk riktig og galt, så burde vi kunne forvente en enighet om disse sannhetene. Men siden vi ikke kan finne en slik enighet, så kan det være fordi det heller ikke finnes noen allmenngyldige sannheter.

Denne typen argument har blitt sterkt kritisert. Generelt er det ikke slik at vi forutsetter enighet om et saksfelt for å kunne si at det finnes objektive sannheter om dette saksfeltet. Det er ingen logisk sammenheng mellom uenighet og en mangel på objektive sannheter. Om det for eksempel fantes uenighet om jorden var rund, så kan vi ikke dermed slutte oss til at det ikke finnes en objektiv sannhet om dette saksfeltet eller at jordens faktiske form bare er relativ til ditt ståsted.

Argumentet fra uenighet peker likevel på et problem for ikke-relativister med å forklare hvorfor det finnes uenighet på tross av at det også finnes allmenngyldige sannheter. Ikke-relativister vil imidlertid gjerne peke på ting som kompleksitet, bias, vane og andre lignende fenomener for å forklare dette heller enn å forklare det gjennom relativitet.

Det har også vært vanlig å argumentere for etisk kulturrelativisme gjennom å hevde at å anse moral som relativ er den eneste eller beste måten å oppnå toleranse ovenfor kulturelle ulikheter. Siden etisk kulturrelativisme innebærer at ens egen kulturelle målestokk ikke er mer riktig enn noen annen, så vil man måtte vurdere livsførselen til mennesker som handler i tråd med andre kulturer som likeverdige med sin egen.

Dette argumentet har også møtt sterk kritikk. Motstandere av etisk relativisme peker her på at det ikke er i logisk samsvar med relativismen å påstå at alle kulturer er likeverdige, da dette ser ut til å være en moralsk påstand av en objektiv karakter. Dersom man skal være en relativist, vil man måtte si at spørsmålet om man burde være tolerant, vil avhenge av hvilken kultur man har som utgangspunkt. Med utgangspunkt i en intolerant kultur vil det ikke være sant (relativt til denne kulturen) at man burde være tolerant.

Motstandere av etisk relativisme peker gjerne også på at etisk relativisme vil medføre at man ikke kan si at visse typer handlinger som slaveri, drap og voldtekt er objektivt gale, og at etisk relativisme innebærer at man må si at denne typen handlinger er moralsk riktige dersom ens kultur (eller annet relevant standpunkt) tillater dem. Dette ser ut til å være en konsekvens av etisk relativisme som blir ansett som lite attraktiv av dens motstandere.

Det er i dag forholdsvis få moralfilosofer som aksepterer etisk relativisme. Den blir imidlertid fortsatt forsvart av enkelte filosofer, men da som regel ikke som en uavhengig posisjon. I stedet vil etisk relativisme ofte bli akseptert som en logisk følge av enkelte andre teorier innen metaetikk. Visse former for etisk naturalisme, konstruktivisme eller anti-realisme kan medføre et relativistisk syn på etikk. Etisk relativisme kan også være en konsekvens av en mer generell form for relativisme om sannhet.