Relativisme om kunnskap eller epistemisk relativisme henviser til flere ulike posisjoner som alle har det til felles at de tenker seg kunnskap, erkjennelse og sannhet som noe som ikke eksisterer absolutt og er universelt gyldig for alle, men kun eksisterer relativt til noen historisk betingede epistemiske standarder. I kraft av å være historisk betingede vil disse standardene kunne endre seg eller være forskjellig over tid og mellom ulike grupper eller kulturer. Ifølge en epistemisk relativist er det derfor mulig at det som er kunnskap, erkjennelse eller sannhet for en gruppe og i tråd med deres epistemiske standarder ikke nødvendigvis trenger å gjelde som epistemisk sett riktig for andre. En kan videre tenke seg ulike grupper kan komme frem til motsigende kunnskap, forklaringer eller sannheter om ett og samme fenomen. For eksempel kan man innen gruppe A ha en forklaring av elefantens biologi tuftet på moderne evolusjonsteori, mens man i en annen gruppe B opererer med direkte motstridende forklaringer basert på mytologiske fortellinger. Siden en relativist avviser eksistensen av absolutt og universelt gyldig kunnskap, må følgelig relativister være villig til å akseptere at begge de motstridende forklaringene av elefantens biologi må regnes som likeverdig kunnskap. Helt generelt må de hevde og aksepter at det ikke finnes noen objektivt riktig forklaring på et fenomen uavhengig av hva kulturene selv definerer som god kunnskap og en god forklaring.
Faktaboks
- Også kjent som
-
relativisme, epistemisk relativisme, kunnskapsrelativisme, kulturrelativisme, sannhetsrelativisme, kunnskapsteoretisk relativisme, erkjennelsesteoretisk relativisme
Det siste poenget understreker relativistens radikale aksept for andre kulturers kunnskap og sannhet. På mange måter har den moderne relativismen vokst ut av de postkoloniale trendene som fulgte den vestlige avkolonialiseringen av ikke-vestlige nasjoner og land. Under den vestlige imperialismen var den vestlige vitenskapen et viktig element for å understreke vestlig overlegenhet over den øvrige verden. Vitenskapens epistemiske overlegenhet fungerte her som en legitimering av politisk dominans og undertrykkelse. I kjølvannet av imperialismens endelikt var det derfor mange som hevdet at også vitenskapen måtte fire på sine imperialistiske tendenser og sin påberopelse av empiriske overlegenhet. På samme måte som vi skal ha respekt for andre land og kulturers rett til politisk selvbestemmelse og å definere sine egne lover og moralkoder, ble det hevdet at de også hadde en likeverdig rett til å definere sin egen kunnskap, sannhet og epistemiske standarder. Vi kan med andre ord ikke presse vår vitenskap og vår kunnskap på andre land ved å hevde at den er riktig rent objektivt sett og uavhengig av kulturell kontekst. Relativister om kunnskap kan her tilby et nyttig middel for slike former for epistemisk toleranse siden den slår fast at ingen kunnskap eksisterer uavhengig av en gitt kulturs historisk betingede epistemiske standarder
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.