Ekstinksjon innebærer i juridisk forstand at man mister eiendomsretten til fast eiendom eller til en ting (løsøre), uten at man samtykker eller er klar over at det skjer.

Å miste eiendomsretten til sine egne ting vil kunne være dramatisk. Dette kan derfor bare skje unntaksvis, og under spesielle omstendigheter. I lovverket er det en rekke mekanismer som skal sikre at eierens rett ivaretas.

Reglene om tinglysing bidrar til å hindre at andre enn rette eier kan selge, leie bort eller pantsette eiendommen.

For fast eiendom finnes ingen lovregler om tap av eiendomsrett, bortsett fra reglene om hevd. Men gjennom domstolskapte regler og Høyesteretts praksis er det utviklet uskrevne regler om bortfall av eiendomsrett – såkalt ulovfestet ekstinksjon. Det skal svært mye til, og inntreffer bare i sjeldne tilfeller, at eiendomsrett faller bort etter disse reglene.

Eksempel kan være der et gjerde er plassert feil og blir stående i årevis. Partene på begge sider innretter seg etter gjerdet. Dersom det oppstår uenighet etter mange år, kan det tenkes at grensen mellom eiendommene trekkes der gjerdet har stått, selv om det innebærer at den ene parten blir eier til en del av den andres tomt. 

Også for løsøre skal det endel til at man mister eiendomsretten til sine egne ting, uten at man selv ønsker det. Eiendomsretten går for eksempel ikke tapt, selv om man mister en ting og noen andre finner den, se hittegods.

Lov om godtroerverv av løsøre har regler om at eieren i spesielle unntakstilfeller kan miste eiendomsretten til en ting, og at eiendomsretten samtidig går over til en annen. Et grunnvilkår for dette er at den nye eieren har vært i god tro, for eksempel at vedkommende ikke er eller burde vært klar over at gjenstanden er stjålet fra rette eier.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.