gjerde

Ståltrådgjerde brukt for å opprette en korridor gjennom et åpent jorde.
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
"Ein skigard kan'kje vara evig, veit du."
Skigarden er også kjent fra "skigardsvisa", hvor skigarden blir symbolet på utestenging og barrierer.

Gjerde, stengsel til beskyttelse eller som eiendomsgrense. I tillegg til «levende gjerder» som for eksempel hekker, kan gjerder bygges av en rekke materialer. Jordgjerder (dansk dige) brukes ikke i Norge. Steingjerder har vært i bruk i Rogaland i alle fall siden folkevandringstiden, og er senere kjent også fra andre strøk. Det vanligste i Norge har imidlertid vært tregjerder.

Faktaboks

Etymologi
Også kjent som
eller gard

I sagatiden var gjerder i bruk omkring åkrer, høystakker, steder hvor buskapen lå ute om natten (kve), mellom eiendommer, men mest som hegn omkring innmark. Dessuten ble det satt opp gjerder i fjellet for å lede viltet til dyregravene. Selv om gjerdets viktigste oppgave var å stenge for dyr, fremgår det allerede av de norske lovene fra middelalderen at gjerde mellom innmark og utmark også hadde karakter av eiendomsgrense.

Av de fire gjerdetypene som er nevnt i Magnus Lagabøtes landslov, er tre ennå i bruk: rimagarðr (fire staurer festet horisontalt over hverandre til tverrtrær), skídagarðr (vanlig skigard) og hagfellugarðr, som var lagd av nedfelte trær (hagfella).

I senere år er tregjerder blitt mer og mer fortrengt av ståltrådgjerder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg