Gjerde, stengsel til beskyttelse eller som eiendomsgrense. I tillegg til «levende gjerder» som f.eks. hekker, kan gjerder bygges av en rekke materialer. Jordgjerder (dansk dige ) brukes ikke i Norge. Steingjerder har vært i bruk i Rogaland i alle fall siden folkevandringstiden, og er senere kjent også fra andre strøk. Det vanligste i Norge har imidlertid vært tregjerder.

I sagatiden var gjerder i bruk omkring åkrer, høystakker, steder hvor buskapen lå ute om natten (kve), mellom eiendommer, men mest som hegn omkring innmark. Dessuten ble det satt opp gjerder i fjellet for å lede viltet til dyregravene. Selv om gjerdets viktigste oppgave var å stenge for dyr, fremgår det allerede av de norske lovene fra middelalderen at gjerde mellom innmark og utmark også hadde karakter av eiendomsgrense.

Av de fire gjerdetypene som er nevnt i Magnus Lagabøtes landslov, er tre ennå i bruk: rimagarðr (fire staurer festet horisontalt over hverandre til tverrtrær), skídagarðr (vanlig skigard) og hagfellugarðr, som var lagd av nedfelte trær (hagfella). I senere år er tregjerder blitt mer og mer fortrengt av ståltrådgjerder. Se også elektrisk gjerde og piggtråd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.