Gjerde, stengsel til beskyttelse eller som eiendomsgrense. I tillegg til «levende gjerder» som for eksempel hekker, kan gjerder bygges av en rekke materialer. Jordgjerder (dansk dige) brukes ikke i Norge. Steingjerder har vært i bruk i Rogaland i alle fall siden folkevandringstiden, og er senere kjent også fra andre strøk. Det vanligste i Norge har imidlertid vært tregjerder.
I sagatiden var gjerder i bruk omkring åkrer, høystakker, steder hvor buskapen lå ute om natten (kve), mellom eiendommer, men mest som hegn omkring innmark. Dessuten ble det satt opp gjerder i fjellet for å lede viltet til dyregravene. Selv om gjerdets viktigste oppgave var å stenge for dyr, fremgår det allerede av de norske lovene fra middelalderen at gjerde mellom innmark og utmark også hadde karakter av eiendomsgrense.
Av de fire gjerdetypene som er nevnt i Magnus Lagabøtes landslov, er tre ennå i bruk: rimagarðr (fire staurer festet horisontalt over hverandre til tverrtrær), skídagarðr (vanlig skigard) og hagfellugarðr, som var lagd av nedfelte trær (hagfella).
I senere år er tregjerder blitt mer og mer fortrengt av ståltrådgjerder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.