gjerde

Ståltrådgjerde brukt for å opprette en korridor gjennom et åpent jorde.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk
"Ein skigard kan'kje vara evig, veit du."
Skigarden er også kjent fra "skigardsvisa", hvor skigarden blir symbolet på utestenging og barrierer.

Artikkelstart

Gjerde, stengsel til beskyttelse eller som eiendomsgrense. I tillegg til «levende gjerder» som for eksempel hekker, kan gjerder bygges av en rekke materialer. Jordgjerder (dansk dige) brukes ikke i Norge. Steingjerder har vært i bruk i Rogaland i alle fall siden folkevandringstiden, og er senere kjent også fra andre strøk. Det vanligste i Norge har imidlertid vært tregjerder.

Faktaboks

Etymologi
Også kjent som
eller gard

I sagatiden var gjerder i bruk omkring åkrer, høystakker, steder hvor buskapen lå ute om natten (kve), mellom eiendommer, men mest som hegn omkring innmark. Dessuten ble det satt opp gjerder i fjellet for å lede viltet til dyregravene. Selv om gjerdets viktigste oppgave var å stenge for dyr, fremgår det allerede av de norske lovene fra middelalderen at gjerde mellom innmark og utmark også hadde karakter av eiendomsgrense.

Av de fire gjerdetypene som er nevnt i Magnus Lagabøtes landslov, er tre ennå i bruk: rimagarðr (fire staurer festet horisontalt over hverandre til tverrtrær), skídagarðr (vanlig skigard) og hagfellugarðr, som var lagd av nedfelte trær (hagfella).

I senere år er tregjerder blitt mer og mer fortrengt av ståltrådgjerder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg