Godtroerverv, tredjemanns ervervelse av rett overfor den egentlige rettighetshaver når han har vært i god tro i forholdet til annenmann og dennes rådighetsrett.

Etter norsk rett kan som alminnelig regel ingen overdra større rett enn han selv har. Den som kjøper en ting av tyven, må finne seg i at rette eier tar den tilbake. Av hensyn til omsetningslivet gjelder delvis noe annet i tingsretten og fordringsretten. En person som ikke er eier (fordringshaver), men likevel har legitimasjon, f.eks. tinglyst skjøte, endossement in blanco, kan gjennom salg, pantsettelse osv. stifte rett for tredjemann forutsatt at denne er i god tro, dvs. verken vet eller bør forstå at den annen part mangler rett til å råde over tingen (fordringen). Tredjemann vinner da rett også i forhold til den egentlige rettighetshaver, jfr. lov om tinglysing av 7. juni 1935 §§ 20 og 21, lov om gjeldsbrev av 17. feb. 1939 §§ 13 og 14 og lov om godtroerverv av løsøre av 2. juni 1978. Særlig når det gjelder gangbare mynter, pengesedler og ihendehaverpapirer, kan godtroerverv få praktisk betydning, idet her enhver innehaver ansees legitimert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.