Godtroerverv, at man blir eier av en ting som tilhører en annen, uten at den egentlige eieren kjenner til det, eller ønsker å gi fra seg eiendomsretten.

Hovedregelen i norsk rett er at ingen kan overdra større rett enn han selv har. Man kan for eksempel ikke på lovlig vis selge en ting andre eier, uten at rette eier ønsker det. Den som kjøper en ting av en tyv, må finne seg i at rette eier tar den tilbake.

Fra denne hovedregelen finnes det noen unntak. Av hensyn til omsetningslivet gjelder delvis noe annet i tingsretten og fordringsretten. En person som ikke er eier (fordringshaver), men likevel har legitimasjon, f.eks. tinglyst skjøte, endossement in blanco, kan gjennom salg, pantsettelse osv. stifte rett for tredjemann forutsatt at denne er i god tro, dvs. verken vet eller bør forstå at den annen part mangler rett til å råde over tingen (fordringen). Tredjemann vinner da rett også i forhold til den egentlige rettighetshaver, jfr. lov om tinglysing av 7. juni 1935 §§ 20 og 21, lov om gjeldsbrev av 17. feb. 1939 §§ 13 og 14 og lov om godtroerverv av løsøre av 2. juni 1978. Særlig når det gjelder gangbare mynter, pengesedler og ihendehaverpapirer, kan godtroerverv få praktisk betydning, idet her enhver innehaver ansees legitimert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.