(av eks- og gr. 'besvergelse, ed'), djevel- eller demonutdrivelse, dvs. utdrivelse av onde ånder; finnes i de fleste religioner. Eksorsisten er vanligvis en religiøs spesialist, f.eks. en prest eller en sjaman, som lokker eller tvinger demonene til å forlate personer som er besatt. Eksorsisme kan også gjelde steder eller hus som er hjemsøkt av demoner. For å gjenopprette tilstanden før demonbesettelsen må eksorsisten opprette kontakt med åndevesenene. Dette skjer ofte ved at eksorsisten, en medhjelper, eller pasienten selv, går inn i trance og fungerer som medium. Åndeutdrivelsen kan skje ved at eksorsisten samtaler med åndene, eller ved at denne ved sin kraft befaler åndene å trekke seg tilbake uten betingelser, slik Det nye testamente forteller at Jesus gjorde (Matt 8, 28–33).

Eksorsisten kan også bli tilkalt i de tilfellene der man tror at sykdom og ulykker skyldes uheldige planetkonstellasjoner eller Det onde øyet. En særlig form for eksorsisme er utdrivelsen av kollektiv skyld eller urenhet, særlig i forbindelse med nyttårsfeiringer, men også i spesielle krisesituasjoner. Dette kan bestå i å overføre den kollektive urenhet på en «syndebukk» som blir drevet ut i ødemarken eller drept (betegnelsen stammer fra Det gamle testamente der slike ritualer beskrives).

Mange ritualer blir rutinemessig innledet med en formalisert utdrivelse av onde makter, f.eks. det kristne dåpsritualet ved Forsakelsen, eller ritualene for en avdød i tibetansk religion.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.