Vinterstagnasjon, i innsjøer den perioden i vinterhalvåret hvor det er en temperaturlagdeling som hindrer vannmassene i å sirkulere fritt. Perioden faller sammen med perioden med is på overflaten (se vinterstratifikasjon).

Sammenlignet med sommerstagnasjon, er vinterstagnasjonen preget av liten planteplanktonproduksjon i vannet. Årsaken til dette er dårlige lysforhold (særlig i islagte innsjøer med snødekke) og lave vanntemperaturer. I produktive (eutrofe) innsjøer vil sedimentene ofte ha et rikt innhold av organisk materiale som er bunnfelt i løpet av sommeren. Nedbryting av dette materialet medfører forbruk av oksygen i dypvannet, og ofte blir bunnvannet i eutrofe innsjøer oksygenfritt under vinterstagnasjonen. I grunne, produktive innsjøer kan hele vannmassen bli oksygenfri, og resultatet er massedød av f.eks. fisk. Dypvannet vil dessuten bli rikt på næringssalter som frigis under nedbrytingen. I uproduktive (oligotrofe) innsjøer er det lite organisk materiale i sedimentene, og følgelig er oksygenforbruket lite. Slike innsjøer har rikelig med oksygen og lavt innhold av næringssalter i dypvannet under vinterstagnasjonen.

Jf. høstfullsirkulasjon, vårfullsirkulasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.