Vinterstagnasjon, den perioden i vinterhalvåret hvor det er en temperaturlagdeling i en innsjø som hindrer vannmassene i å sirkulere fritt (såkalt vinterstratifikasjon). Perioden faller sammen med perioden med is på overflaten.

Sammenlignet med sommerstagnasjon, er vinterstagnasjonen preget av liten planteplanktonproduksjon i vannet. Årsaken til dette er dårlige lysforhold (særlig i islagte innsjøer med snødekke) og lave vanntemperaturer.

I produktive (eutrofe) innsjøer vil sedimentene ofte ha et rikt innhold av organisk materiale som er bunnfelt i løpet av sommeren. Nedbryting av dette materialet medfører forbruk av oksygen i dypvannet, og ofte blir bunnvannet i eutrofe innsjøer oksygenfritt under vinterstagnasjonen. I grunne, produktive innsjøer kan hele vannmassen bli oksygenfri, og resultatet er massedød av for eksempel fisk. Dypvannet vil dessuten bli rikt på næringssalter som frigis under nedbrytingen.

I uproduktive (oligotrofe) innsjøer er det lite organisk materiale i sedimentene, og følgelig er oksygenforbruket lite. Slike innsjøer har rikelig med oksygen og lavt innhold av næringssalter i dypvannet under vinterstagnasjonen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.