Rettsspråk er den språkformen (stil og ordbruk) som benyttes i lover, juridiske dokumenter, fremstillinger for retten og lignende.

Som følge av den særskilte vekten som i rettslige spørsmål legges på ordvalg og nøyaktig uttrykksmåte, har det utviklet seg et eget rettsspråk som ligger dagligtalen fjernere enn vanlig skriftspråk og gjerne inneholder en rekke faste ord og uttrykk som dels er særegne for rettsspråket, dels gjennom praksis har fått en bestemt betydning som kan avvike fra den vanlige. (Eksempelvis brukes "praktisk" av jurister i betydningen "noe som ofte forekommer i praksis".) Norsk rettsspråk er i nyere tid søkt lagt så nær opp til skriftspråket (bokmål eller nynorsk) som mulig, mens det i andre land, særlig innenfor det anglo-amerikanske rettsområdet, opprettholdes en tradisjonell uttrykksmåte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg