Mendels lover

Mendels Lover er regler for hvordan bestemte egenskaper overføres fra en generasjon til den neste i en organisme. De ble fremsatt av munken Gregor Mendel fra Østerrike i 1865. Mendel brukte erteblomster til å utføre eksperimenter, men lovene gjelder for alle organismer. Egenskapene han studerte var fargen på blomstene og deres plassering på planten, form og farge på ertene, form og farge på ertebelgene, og høyden på plantene.

Lovene ble ikke forstått og anerkjent før i 1900, da tre forskere uavhengig av hverandre kom frem til samme resultater som Mendel. Etter Mendels tid har forskning på arv utredet en rekke andre lovmessigheter uten at disse er blitt formulert som «lover» tilegnet en bestemt oppdager.

Mendels første lov sier at de arvelige egenskapene bestemmes av enkelte, konstante arvefaktorer (senere kalt gener) som opptrer parvis og skiller lag ved dannelsen av kjønnsceller.

Mendels andre lov sier at de ulike arvefaktorer fordeles uavhengig av hverandre til kjønnscellene. Det vil si at kjønnscellene alltid inneholder en representant for hvert anleggspar, men det er bare tilfeldigheter som avgjør hvilke som kommer sammen i samme kjønnscelle.

Når kjønnscellene lages (sperm og egg) blir genparene adskilt slik at det kommer kun en genutgave i hver kjønnscelle. Hvis en plante har genutgavene Aa vil det lages to typer kjønnsceller – A (med genutgaven for gul farge) og a (med genutgaven for grønn farge). Det er like stor sannsynlighet for at en kjønnscelle får A som a. Dette er Mendels første lov. Loven kalles også prinsippet for segregering (adskillelse).

Mendel undersøkte også hvordan flere egenskaper ble nedarvet samtidig. Han krysset en erteplante av en type med gule, glatte frø med en type med grønne, rynkede frø. I første generasjon ble alle erter gule og glatte, fordi gul dominerer i forhold til grønn, og glatt i forhold til rynket. Men i neste generasjon fant Mendel gule og glatte, grønne og glatte, gule og rynkede, grønne og rynkede i forholdet 9:3:3:1. Mendel antok at de ulike genparene ble atskilt og fordelt uavhengig av hverandre, hvilket vil gi den fordeling som er vist i figur 2 til Mendels annen lov. Denne loven kalles også prinsippet om uavhenging fordeling.

Vi ser at kjønnscellene med Ab og aB inneholder anlegg som ikke tidligere fantes i samme celle, nemlig anleggene for gult og rynket (Ab) og anleggene for grønn og glatt (aB). Dette er altså nye kombinasjoner av arveanlegg eller rekombinasjoner. Det vil dannes 50 % rekombinante kjønnsceller når genene fordeles uavhengig av hverandre.

Mendels annen lov om den uavhengige fordeling av gener gjelder bare for gener i ulike kromosomer. Gener i samme kromosom vil følges ad fra generasjon til generasjon – de er koblet. Men koblingen er ikke absolutt. Det kan skje utbytting mellom et stykke i ett kromosom og et tilsvarende stykke hos motparten i kromosomparet (det homologe kromosomet). Dette kalles overkrysning. Studiet av overkrysninger var tidligere en vesentlig del av grunnlaget for kartleggingen av kromosomer pga. antagelsen om at overkrysning mellom to gener skjer oftere jo lengre de ligger fra hverandre i kromosomet. Overkrysningsprosenten mellom to gener brukes som lengdemål i kromosomkartet (1 centimorgan ≈ 1 % overkrysning). Nå skjer kartlegging ved direkte DNA-analyser av kromosomene.

• genetikk
• ert – genetikk
• Gregor Mendel
• genetikk