condictio indebiti

I norsk rett er ikke condictio indebiti direkte regulert i lovgivningen. Vi har heller ikke i norsk en helt generell regel om at den som har betalt ved en misforståelse (et indebitum) har krav på å få pengene tilbakebetalt.

Reglene i norsk rett er utviklet gjennom rettspraksis. Det grunnleggende synet som kommer til uttrykk i en dom fra Høyesterett i 1985 (Rt. 1985 side 290), er at «hvert tilfelle skal vurderes konkret og under hensyn til rimelighet».

Ved vurderingen av om resultatet bør bli tilbakebetaling, er det to hovedhensyn som står grunnleggende mot hverandre:

1. For det første har man oppgjørshensynet, som bygger på tanken om at «gjort er gjort», og at man i ettertid ikke bør rippe opp i forholdet, selv om det viser seg at betalingen var skjedd ved en feil.
2. For det andre har man korreksjonshensynet, som bygger på tanken om at feil bør korrigeres. Oppgjørshensynet taler med andre ord mot tilbakebetaling, mens korreksjonshensynet taler for tilbakebetaling.

Hvorvidt oppgjørshensynet eller korreksjonshensynet veier tyngst i det enkelte tilfellet, varierer med forholdene. Blant momenter som ofte vil ha betydning i den enkelte saken er:

Partenes subjektive forhold. At en av partene skjønte eller burde ha skjønt at det forelå en feil, vil være et moment i hans disfavør når spørsmålet om tilbakebetaling skal avgjøres. Hvis betalingsmottakeren skjønte eller burde skjønne at det forelå en feil da de mottok betalingen, tilsier det at tilbakebetaling bør skje. Hvis derimot betaleren skjønte eller burde skjønne at de ikke skyldte beløpet, og likevel valgte å betale, tilsier det at tilbakebetaling ikke bør skje.

Har det skjedd en objektiv feil, uten at noen av partene kan bebreides for feilen. Hvis en feil skyldes forhold på den ene partens side, taler dette for at spørsmålet om tilbakebetaling løses til hans ugunst, selv om han altså ikke kan bebreides for feilen. Dette er en grunnleggende risikobetraktning/rimelighetsbetraktning.

Profesjonalitet. Hvis den ene parten er profesjonell, mens den andre parten ikke er det, tilsier dette i utgangspunktet at tilbakebetalingsspørsmålet bør løses til ugunst for den profesjonelle.

Forbehold («protest»). Har betaleren betalt under protest, har betalingsmottakeren fått et signal om at oppgjøret muligens ikke er endelig. Da vil det lettere kunne skje tilbakebetaling enn der protest ikke foreligger. Har derimot ikke betaleren protestert, til tross for at de var i tvil om fordringens eksistens eller omfang og således burde ha protestert, taler dette for at tilbakebetaling ikke bør skje.

Graden av betalingspress. Det kan være større grunn til å gi betaleren medhold i et krav om tilbakebetaling hvis betalingsmottakeren har vært veldig pågående, enn der det ikke er tilfellet.

Fordringens karakter. Hvis det er utbetalt for mye lønn, pensjon eller annet som forutsetningsvis vil bli forbrukt til alminnelige leveomkostninger, taler dette mot tilbakebetaling.

Dobbeltbetaling. Hvis debitor risikerer å måtte betale to ganger for samme fordring, er dette et argument for tilbakebetaling.

Oppstod betalingsfeilen på grunn av fordringens eksistens eller dens omfang. Det er normalt større grunn til ikke å gi medhold i et krav om tilbakebetaling hvis villfarelsen gjelder omfanget av en eksisterende fordring, enn hvis villfarelsen gjelder det om betaleren overhodet ikke skyldte noe.

Skyldes betalingsfeilen en straffbar handling. Hvis den uriktige betalingen skyldes en straffbar handling (begått av andre enn betalingsmottakeren), bør tilbakebetaling skje.

Har betaleren hatt en moralsk, om enn ikke juridisk, plikt til å betale beløpet. Hvis det er tilfellet, taler det mot tilbakebetaling.

Tidsmomentet. Dette er et viktig moment, som kommer inn i vurderingen på to måter: For det første kan det ha betydning hvor lang tid som går fra betaleren ble, eller burde ha blitt, klar over feilen og tilbakebetaling kreves. For det andre kan det ha betydning hvor lang tid som går fra den uriktige betalingen fant sted til feilen oppdages og tilbakebetaling kreves.

For mye betalt skatt tilbakebetales etter egne regler.