codex - romersk skrift

Codex. Codex aureus Epternacensis (Echternach-evangeliariet), middelaldersk håndskrift fra slutten av 900-tallet, kjent for sine illustrasjoner og kostbare omslag, dekorert med gull, elfenben og edelstener fra ca. 1030. Germanisches Nationalmuseum, Nürnberg.

Av /KF-arkiv ※.

En codex var hos romerne en bok sammensatt av flere tavler av tre eller elfenben. Disse var som regel overtrukket med voks, som man skrev (risset) i med en griffel. Siden ble ordet også brukt som betegnelse for en bok skrevet på papyrus, pergament eller papir, når skrivematerialet ble arkvis foldet sammen som i våre bøker, og ikke rullet.

Faktaboks

Uttale
cˈodex
Etymologi
latin ‘treskive, tretavle‘; flertall codices

Etter at boktrykkerkunsten var oppfunnet, kom ordet codex vesentlig til å betegne middelalderlige håndskrifter, og brukes som vanlig betegnelse for bibelhåndskrifter. Når de bare inneholder den greske teksten, kalles de codices puri (det vil si rene codices). Hvis de også inneholder noter, kommentarer og oversettelser, blir de kalt codices mixti (det vil si blandede codices).

Codices rescripti (overskrevne codices) eller palimpsester er navn på håndskrifter som først har vært brukt til én tekst, men hvor senere den opprinnelige skrift er vasket av og noe annet skrevet over. Imidlertid har det ofte lykkes vitenskapen å gjøre den eldste skrift leselig igjen, for eksempel ved fotografering under ultrafiolette stråler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg