Burunduk, eller sibirstripeekorn, gnagerart i ekornfamilien. Dette er den eneste arten i slekten stripeekorn som ikke lever i Nord-Amerika. Den har et karakteristisk stripemønster over ryggen og på sidene av hodet.

Burunduken er en av de største artene i sin slekt. Kroppslengden blir inntil 15 cm, halelengden 12 cm og vekta 100 g. Den har samme stripemønster som de andre artene (se stripeekorn).

Den lever hovedsakelig i boreale barskoger, spesielt i skoger med sibirfuru. Den spiser mye frø fra bartrær, men spiser også andre planter. Animalsk føde utgjør en betydelig del av føden; insekter, bløtdyr, fugleegg og -unger. Burunduk er dagaktiv og bruker det meste av tida på bakken, men den klatrer godt. Den graver korte ganger under bakken, hvor den bygger et reir og hamstrer føde. Kinnposer brukes til å samle og transportere føden.

Om vinteren går den i dvale i et reirkammer under bakken, den stenger da inngangen med jord. Paringen foregår straks dyrene våkner og kommer ut om våren. Hunnen er bare mottakelig én enkelt dag, og bruker da egne rop for å lokke til seg hanner. Drektighetstida er rundt 30 dager og det er 1-8 unger i kullet, gjennomsnittlig rundt 4,5. Burunduker er ikke territorielle, leveområdene overlapper mye.

Burunduk er utbredt gjennom hele Sibir, fra øst for Uralfjella til Kina og Korea. Arten er utsatt i flere europeiske land og på den japanske øya Honshu. Bestanden i Sibir antas å være stabil og ikke utsatt for spesielle trusler. Lokalt kan skogbranner være en trussel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.