Bur. Loft og bur (til høyre) fra Rofshus i Mo, Telemark, fra midten av 1700-tallet. Norsk Folkemuseum, Oslo. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Bur av T.S. Erichsen/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Bur, bu, stolpebu, stabbur, oppbevaringshus for mat, stundom også for klær. Grunnbetydningen av ordet er bolig, og i det gammelgermanske gårdsanlegg har buret tjent som familiebolig og kvinnenes oppholdssted. I Norge ble bygningen allerede i vikingtiden brukt som oppbevaringssted, den er omtalt som forrådshus både i Gulatingsloven og i Eidsivatings kristenrett. Etter hvert har det foregått en differensiering, slik at buret er blitt forrådshus for matvarer, mens klærne ble plassert i loftet. I den siste mannsalder har moderne fryseteknikk og det forhold at kornet blir levert like etter treskingen, ført til at buret ikke lenger er nødvendig i gårdsdriften.

I enkelte distrikter var bur eller bu betegnelse på første etasje i et loft. Dette gjaldt særlig Setesdal, Telemark, Numedal og Hallingdal, der gårdene ofte manglet særskilt bur.

Buret har opprinnelig hatt én etasje. Senere, muligens alt i senmiddelalderen, ble det bygd med to, sjeldnere tre etasjer, antakelig under innflytelse fra loft, men trappen var som regel inne i huset, ikke ute i svalen som i loftet. Det kunne også være flere bur på samme gård.

Fra 1700-tallet ble det vanlig å plassere buret på stolper eller stabber av forskjellig utforming (stabbur), med trappen trukket noe unna dørstokken for å hindre mus og rotter i å komme inn. Slik kan det ha vært også i middelalderen, men noe bevis for det har vi ikke.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.