bromoksosyrer

Underbromsyrling kalles også brom(I)syre, fordi brom har oksidasjonstall +I i forbindelsen.

Underbromsyrling har kjemisk formel HOBr og er bare kjent som en gul, vandig løsning. Løsningen lar seg anrike til ca. 6 prosent HOBr.

Syren virker sterkt oksiderende og blekende. Den spaltes allerede ved temperaturer under 30 °C i hydrogenbromid og oksygen etter følgende reaksjonsligning:

2HOBr = 2HBr + O₂

Syren blir brukt til å innføre brom i organiske forbindelser og til bleking. Saltene kalles hypobromitter, eller ifølge nomenklatur bromat(I), og de er ustabile både i løsning og i fast tilstand. Hypobromitter fremstilles ved at brom disproporsjonerer i basisk løsning:

2NaOH + Br₂ = NaBrO + NaBr + H₂O

Hypobromitter er utpregede bleke- og oksidasjonsmidler.

Bromsyre, med kjemisk formel HBrO₃, fås i vandig løsning. Syren selv kan ikke fremstilles i ren, vannfri tilstand. Bromsyre er en sterk syre som angriper huden og slimhinnene.

Saltene av bromsyre kalles bromater. I tørr tilstand og i nøytrale eller basiske løsninger er bromatene ganske stabile ved alminnelig temperatur. I sur løsning er de sterke oksidasjonsmidler. Med oksiderbare stoffer danner de i fast tilstand spontant brennbare eller eksplosive blandinger.

Bromater har i mengder fra 5–10 ppm (parts per million) blitt tilsatt hvetemel for å bedre melets bakeevne. De inngår også i preparater som brukes for å lage bølget hår. Sistnevnte anvendelse beror på bromatenes evne til å oksidere proteinenes SH-grupper til S–S-bindinger.

Perbromsyre, med kjemisk formel HBrO₄, og dens salter (perbromater) ble først fremstilt i 1968 ved å lede fluor eller xenon(II)fluorid, XeF₂, inn i sterkt basiske bromatløsninger eller ved elektrolyse av slike løsninger. Syren selv er en sterk syre. Perbromatene er sterke oksidasjonsmidler.

Kaliumperbromat, KBrO₄, spaltes i to trinn ved oppvarming; ved ca. 275 °C dannes først kaliumbromat(V), KBrO₃, som spaltes videre til kaliumbromid, KBr, og oksygen ved ca. 390 °C.

• oksosyrer
• bromater