Aspiskobra

Aspiskobra, også kalt egyptisk brilleslange eller kleopatraslange, er en reptilart i giftsnokfamilien. Den kan bli over to meter lang og mangler ofte nesten helt den brilleformete tegningen i nakken. Aspiskobra lever i tørre strøk i Nordøst-Afrika og er meget giftig, men angriper mennesker bare når den føler seg truet. De gamle egypterne anså den som hellig. Det var den som var Arons «stav». Som symbol på makt dannet to aspiskobraer faraos diadem.

Faktaboks

Uttale
ˈaspiskobra
Også kjent som
egyptisk brilleslange, egyptisk kobra, kleopatraslange
Vitenskapelig navn
Naja haje
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Totallengde: 1–2 meter, maksimum 3 meter, inklusiv en lang hale. Hannen er større enn hunnen. Hodet er stort og flattrykt. Fargen varierer, men den er normalt brunlig på ryggen og gulhvit på buken. I vestlige deler av utbredelsesområdet, for eksempel i Marokko, er den svært mørk, spesielt på hodet, og etter hvert som den blir eldre, sprer den svarte fargen seg bakover på kroppen. Den mangler ofte helt den brilleformete tegningen i nakken som er typisk for andre brilleslanger.

Habitat

Arten kan finnes i en lang rekke ulike habitater, som stepper, savanner og halvørkener. Den påtreffes også i bebygde områder og kan ta seg inn i hus. Den er territoriell og synes å ha spesielle favorittplasser. Man kan ofte finne den nær vann.

Utbredelse

utbredelse av aspiskobra
Utbredelse av aspiskobra (Naja haje). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av aspiskobra

Systematikken er noe uklar med hensyn til underarter og arter. Man regner derfor med at aspiskobraen består av et artskompleks. Den finnes svært fragmentert i Afrika nord for Sahara: Egypt, Libya, Tunisia, Marokko. Den finnes også i Sahelbeltet østover mot Kenya og Tanzania. Populasjonene i Vest-Afrika og Arabia er nylig utskilt som egne arter.

Status

Arten er i tilbakegang på grunn av ødeleggelse av leveområdene og siden den er etterstrebet av mennesket. Skinnet regnes som verdifullt, og den blir ofte drept når den kommer inn i bebygde områder.

Føde

Aspiskobraen er en rask, aktiv jeger, med størst aktivitet i skumringen og om natten. Den kan også klatre i trær. Den spiser amfibier, små pattedyr, fugler og egg, og den kan også spise andre slanger.

Reproduksjon

Paringstiden er om våren. Etter cirka 3 måneder legger hunnen 8-33 egg under store steinblokker, i hule trestammer eller lignende. Eggene klekkes etter 48–70 døgn. De nyklekte ungene er 20–30 centimeter lange.

Gift

Aspiskobraen er meget giftig, men den angriper mennesker bare hvis den føler seg truet. Normalt prøver den å stikke unna, men hvis det ikke fungerer, inntar den skremmepositur, med hevet hode og bred nakke, som den oppnår ved å utvide ribbeina i nakkeregionen. Giften er en nervegift som blokkerer overføring av nervesignaler til musklene. Dette kan i verste fall føre til svikt i respirasjonen.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

aspiskobra
Naja haje
GBIF-ID
2470411

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg