Læren om bevegelse i fysikken omfatter kinematikk (av gr. kinema, 'bevegelse') og dynamikk (av gr. dynamis, 'kraft'). Kinematikken behandler fart, akselerasjon og forskjellige bevegelsesformer som rettlinjet bevegelse, svingninger og bølger. Dynamikken beskriver sammenhengen mellom bevegelse og de krefter som virker.

Man forenkler gjerne beskrivelsen av en gjenstands bevegelse til en beskrivelse av bevegelsen til gjenstandens tyngdepunkt eller massesenter. Sier vi f.eks. at en bil beveger seg med en viss fart langs en rettlinjet vei, overser vi at mange deler av bilen ikke følger den rette banen. Alle punkter på hjulene beveger seg i kompliserte baner med stadig skiftende fart. Hvis alle deler av en gjenstand beveger seg med samme fart i samme retning, er bevegelsen en ren translasjon, men som oftest er bevegelsen av en stiv gjenstand både translasjon og rotasjon.

All bevegelse er relativ. F.eks. kan passasjerene i et tog være i ro i forhold til toget, men ha stor fart i forhold til skinnene. Man kan bare beskrive bevegelse i forhold til et referansesystem som man velger. I mange tilfeller velger man Jorden som referansesystem, selv om den dreier seg om sin akse og beveger seg rundt Solen, og Solen beveger seg i forhold til fiksstjernene, og fiksstjernene beveger seg i forhold til hverandre.

Grunnlaget for dynamikken er Newtons tre bevegelseslover. Newtons 1. lov er den samme som Galileis treghetslov og sier at en gjenstand blir i ro eller beveger seg med konstant fart hvis ingen kraft virker på gjenstanden eller hvis summen av kreftene er null. Newtons 2. lov sier at summen av kreftene som virker på et legeme er lik produktet av legemets masse og dets akselerasjon, og at akselerasjonen har samme retning som summen av kreftene. Newtons 3. lov sier at når en gjenstand virker med en kraft på en annen gjenstand, så virker den andre gjenstanden på den første med en like stor og motsatt rettet kraft, actio = − reactio, kraften = − motkraften. Eks.: Jorden og Månen trekker i hverandre (gravitasjon) med like store og motsatt rettede krefter; bilens drivhjul skyver veien bakover, veien skyver bilen forover med samme kraft.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.