Overtidsarbeid, arbeid utover den tid som er den enkelte arbeidstakers alminnelige arbeidstid. Arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 kapittel 10 (særlig § 10-6) begrenser adgangen til bruk av overtidsarbeid.

Arbeidsgiver kan i kraft av styringsretten pålegge en arbeidstaker å jobbe overtid innenfor de rammer som følger av lov og tariffavtaler. Overtidsarbeid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Før overtidsarbeid iverksettes, skal arbeidsgiveren så vidt mulig drøfte nødvendigheten av det med tillitsvalgte.

Det følger av loven at overtidsarbeid som hovedregel ikke må overstige 12 timer i løpet av sju dager, 30 timer i fire sammenhengende uker, og 200 timer i en periode på 52 uker. Ved tariffbundet bedrift kan tillitsvalgte avtale overtidsarbeid inntil 20 timer på sju dager, men slik at overtidsarbeidet ikke må overstige 50 timer på fire uker og 300 timer på 52 uker. Slikt ytterligere overtidsarbeid krever samtykke av den enkelte arbeidstaker.

Inntil 1. juli 2015 var noen av disse bestemmelsene annerledes, idet grensene var på 10 timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire uker, og ved tariffbundet bedrift kunne det avtales overtidsarbeid inntil 15 timer på sju dager og 40 timer på fire uker.  Dette ble endret som følge av et forslag fra regjeringen Solberg. Forslaget møtte stor motstand fra fagbevegelsen.

Arbeidstilsynet kan i særlige tilfeller gi tillatelse til utvidet bruk av overtidsarbeid. Dessuten må samlet arbeidstid ikke overstige 13 timer i ett døgn eller 48 timer i en uke, men også her kan ytterligere arbeidstid avtales med tillitsvalgte ved tariffbundet bedrift. Det absolutte maksimum er 16 timer arbeid (alminnelig arbeidstid + overtid) i løpet av 24 timer.

Den som av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det, skal fritas for overtidsarbeid, og også den som ber seg fritatt av andre personlige grunner, dersom arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.

Arbeidstaker og arbeidsgiver kan skriftlig avtale at overtidstimer helt eller delvis skal tas ut i form av arbeidsfri (avspasering) på et avtalt tidspunkt.

For overtidsarbeid skal det betales et tillegg på minst 40 prosent av den lønn arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstid (§ 10-6 ellevte avsnitt).

Arbeidstakere i ledende stilling eller særlig uavhengig stilling er unntatt fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, herunder bestemmelsene om overtidsarbeid.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtid bygger på at alminnelig arbeidstid ikke overstiger ni timer pr. døgn og 40 timer pr. uke. Mange arbeidstakere har kortere alminnelig arbeidstid enn dette, f.eks. 37,5 timer pr. uke, fordi det følger av tariffavtale eller individuell arbeidsavtale.

I mange tilfelle kan arbeidstakere ha krav på overtidsgodtgjørelse allerede når det arbeides ut over 37,5 timer pr. uke, men da må slikt krav følge av tariffavtale, arbeidsavtale eller annet rettsgrunnlag. Høyere overtidssatser enn arbeidsmiljølovens 40 prosent er ofte fastsatt i tariffavtale. Det vanlige er da 50 prosent til et visst klokkeslett, for eksempel kl 20, og 100 prosent for arbeid ut over dette klokkeslettet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.