den industrielle revolusjon

Den industrielle revolusjon, betegnelse for en hurtig industrialisering med de derav følgende forandringer i samfunnsforholdene, særlig brukt om industrialiseringen i England på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet.

Fra håndverk til fabrikkproduksjon

Før den industrielle revolusjon ble størsteparten av produksjonen utført av personer som arbeidet alene eller i små, samarbeidende grupper (bondefamilier, håndverksmestere med svenner og læregutter); drivkraften var overveiende muskelkraft, og redskapene var enkle. Formålet med produksjonen var som regel å dekke behovet hos produsentene selv eller en liten krets av kjøpere som stort sett var kjent.

Etter omveltningen er den karakteristiske produksjonsformen «fabrikkmessig», det vil si at opp til hundrevis av mennesker arbeider sammen under felles ledelse; det brukes mekanisk drivkraft (for eksempel dampmaskiner) og relativt kompliserte arbeidsmaskiner; varene produseres i store mengder for salg til et stort og ukjent publikum.

Den industrielle revolusjon betegner den overgangstiden da fabrikkproduksjonen brøt igjennom, og utviklingen av de moderne samferdselsmidlene, først og fremst jernbane og dampskip. Ved industriell produksjon ble mange varer så billige at folk i stor utstrekning fant det hensiktsmessig å kjøpe dem istedenfor å lage dem selv (som garn, tøyer).

Den industrielle revolusjon førte dessuten til at det omkring fabrikkene ble samlet befolkningsmasser som ikke selv produserte mat og andre livsnødvendige varer. Omveltningen sprengte dermed det gamle naturalhushold, idet bøndene gikk over til å kjøpe industrielt fremstilte klær, landbruksredskap osv., mens de solgte jordbruksprodukter til industribefolkningen eller som råstoffer til fabrikkene. Den skapte et sosialt system som er preget av at det overveldende flertall av produsentene verken eier de produksjonsmidlene de bruker i sitt daglige arbeid, eller de ferdige produktene. Slike forhold forekom også før, for eksempel ved storgodsdrift og bergverk, men ble først alminnelige ved den industrielle revolusjon. Et motsetningsforhold mellom arbeiderklassen og eierne av produksjonsmidlene ble dermed et vesentlig trekk i samfunnssystemet. Dette betyr likevel ikke nødvendigvis at arbeiderne fikk dårligere levevilkår enn før.

Industriarbeiderklasse

Industriarbeiderklassen ble rekruttert fra mange forskjellige kanter. Det kunne være håndverksmessige spinnere eller vevere som ble utkonkurrert av fabrikkene, eller småbrukere og jordbruksarbeidere som ble arbeidsløse på grunn av omlegging av driften. I slike tilfeller ble arbeiderne nødt til å ta lønnsarbeid, og de fikk da kanskje lavere levestandard når de begynte ved en fabrikk enn de hadde hatt før. Men i svært mange andre tilfeller måtte industrien lokke til seg arbeidskraft, særlig fra jordbruket, ved å by bedre lønninger og høyere levestandard.

Under industrialiseringen, iallfall i dens første faser, var arbeidstiden overalt svært lang (12–14 timer eller mer, inklusive de nødvendige spisepauser). Men for mange som kom fra gårdsarbeid eller håndverk, betydde selv dette et fremskritt i forhold til den helt uavgrensede arbeidstiden de hadde hatt før. Kvinner og barn deltok i høy grad i fabrikkarbeidet, men de var også med i arbeidet i jordbruket og de fleste andre yrker. Iallfall i jordbruket arbeidet imidlertid familiene som oftest sammen; i industrien ble de enkelte familiemedlemmene skilt, og familien ble ikke lenger en produksjonsenhet, bare en forbruksenhet.

Siden den industrielle revolusjon samlet arbeidere i stort tall på steder som før hadde hatt en langt mindre befolkning, ble boligproblemene vanskelige. De ble løst vesentlig på tre måter: Industribedriftene bygde arbeiderboliger, brakker, for sine folk; andre reiste leiekaserner for å tjene penger på utleien, eller iblant av filantropiske grunner, eller arbeiderne satte selv opp småhus til eget bruk og eventuelt til utleie til en eller to likestilte familier. Men husene ble i regelen raskt og dårlig bygd og i høy grad overbefolket. Flere familier på ett rom forekom, men det var stor avstand mellom de dårligste og de beste boligene.

Den industrielle revolusjon i England

Omveltningen har foregått til høyst forskjellig tid i forskjellige land. Den industrielle revolusjon, slik begrepet blir brukt av den britiske historikeren Arnold Toynbee (se litteraturhenvisning i slutten av artikkelen), oppstod i England i perioden 1760–1840. Da gikk tekstilindustrien over fra hjemmearbeid i landsbyen til store fabrikker med dampdrift, og da ble det utviklet en jernindustri basert på steinkull.

Årsakene til at den industrielle revolusjon kom akkurat i England, og akkurat i siste halvdel av 1700-tallet, er flere. Det var for det første teknologiske forutsetninger.

En rekke viktige oppfinnelser ble gjort i perioden, som særlig var viktige for utviklingen av tekstilindustrien. De første av disse, som John Kays flyvende skyttel (1733) og James Hargreaves' spinnemaskin Spinning Jenny (1765), endret ikke tekstilnæringens karakter av hjemmeindustri. Men med Sir Richard Arkwrights spinnemaskin (1769), som først ble drevet med vannkraft, senere med dampkraft, fikk tekstilindustrien karakteren av stordrift.

Med Samuel Cromptons mule-spinnemaskin (1774–79), Edmund Cartwrights mekaniske vevstol (1784) og Eli Whitneys bomullsrensemaskin (1793), var grunnlaget for den tekniske omveltning i tekstilindustrien lagt.

Men totalt sett var ikke de teknologiske nyvinninger tilstrekkelig til å sette i gang en så stor omveltning som den industrielle revolusjon ble. Historikerne har derfor pekt på en rekke andre årsaker. I England hadde man et borgerskap som var innstilt på å tjene penger, og som hadde de politiske muligheter til å gjøre det. Omorganiseringen av det britiske landbruket hadde også ført til at det var tilgjengelig arbeidskraft.

Endelig hadde Storbritannia gjennom alle krigene på 1700-tallet opparbeidet seg markeder for råvarer og etter hvert også for salg av ferdigvarer. Disse ulike elementene virket hver for seg forsterkende på hverandre og førte etter hvert til en total omforming av samfunnslivet.

I jernindustrien var produksjonen på 1700-tallet sterkt hemmet av liten tilgang på trekull. Etter at mange forsøk var gjort, lyktes det Henry Cort 1783 å få gode resultater med anvendelse av steinkull. Produksjonen av jern steg i de følgende år meget sterkt, og England gikk over fra å være jernimportør til å bli jerneksportør. Stor tilgang på billig jern må sies å ha vært en avgjørende betingelse for den industrialisering som fant sted i tiårene etter 1800.

Da Da James Watt 1781 hadde uteksperimentert en allsidig anvendelig dampmaskin, behøvde man ikke lenger legge fabrikkene der det fantes vannkraft; de kunne isteden samles i nærheten av gruvene eller i havnebyene. Mer enn noen annen oppfinnelse virket derfor dampmaskinen til å danne moderne storbyer. Den nye industrien skapte et veldig transportbehov for råstoffer, kull, ferdige industrivarer og mat til storbyenes befolkning osv. Nettet av kanaler og veier i England ble derfor sterkt utviklet.

Robert Fultons første brukbare dampskip gikk sin prøvetur 1807, men det var først i 1830-årene at dampskipene begynte erobringen av verdenshavene. På samme tid begynte også jernbanene å spille en praktisk rolle i England, idet Liverpool–Manchesterbanen ble åpnet 1830. De nye kommunikasjonsmidlene har så stor betydning at man til dels har kalt deres gjennombruddstid i England, ca. 1830–70, for den annen industrielle revolusjon.

Spredning av revolusjonen

Gjennom mesteparten av 1800-tallet var Storbritannia ubetinget det ledende industriland. Belgia var det land som først fulgte det britiske eksempel, fra 1820-årene. I Frankrike begynte omleggingen noe senere, og gikk langsommere for seg. Tyskland var sterkt hemmet av oppdelingen i småstater, men i det vestlige Tyskland begynte overgangen omkring 1850, og ved slutten av århundret hadde tysk industri på mange felter gått forbi den britiske.

USA kom også med i den industrielle utvikling i annen halvdel av 1800-tallet; på grunn av sine allsidige råstofftilganger og sitt store hjemmemarked kom den nordamerikanske industri til å bli ledende i verden på 1900-tallet. Russland fikk først begynnelsen til en moderne industri henimot 1900, og først under de sovjetiske femårsplanene fra slutten av 1920-årene fikk den et slikt omfang at det ble en virkelig industriell revolusjon.

Norge fikk sine første dampdrevne tekstilfabrikker ca. 1850. Viktige senere etapper i den norske industrielle revolusjon er dampsagbruk og høvlerier fra 1860-årene, tremasse-industrien fra 1870-årene, cellulose- og papirindustrien fra 1880-årene og den elektrokjemiske og elektrometallurgiske industri fra ca. 1900.

Betegnelsen en ny industriell revolusjon brukes somme tider om den omfattende rasjonalisering av industrien som foregikk i mellom- og etterkrigstiden, og om den utvikling som kommer med bruk av ny teknologi. Dette er imidlertid forandringer innenfor en eksisterende industri, og navnet industriell revolusjon bør helst reserveres for overgangen fra et førindustrielt til et industrielt samfunn.

Videre lesning

Ashton, T.S.: The Industrial Revolution 1760-1830, 1948, isbn 0-19-289289-4, Finn boken

Clapham, J.H.: An economic history of modern Britain, 1926-38, 3 b., Finn boken

Floud, Roderick & Paul Johnson. red.: The Cambridge economic history of modern Britain, vol. 1: Industrialisation, 1700-1860, 2004, isbn 0-521-82036-7, Finn boken

Hobsbawm, E.J.: Industry and empire: an economic history of Britain since 1750, 1968, isbn 0-297-76081-5, Finn boken

Hudson, Pat: The industrial revolution, 1992, isbn 0-7131-6531-6, Finn boken

Toynbee, Arnold: Lectures on the Industrial Revolution of the 18th Century in England, 1884

Tønnesson, Kåre: Aschehougs verdenshistorie, b. 10: To revolusjoner: 1750-1815, 1985, Finn boken

Forfattere av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 24.03.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Verdens historie

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

12. mars 2012 skrev Tonje Eliassen

Dette er min mening:
Vi kunne trenge mere struktur(Flere sider å lese enn bare en).
bilder

13. mars 2012 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei Tonje,

Her er vi helt enige med deg. Akkurat nå jobber vi med nye nettsider for leksikonet, og det tar mye av tida vår. Men utover våren vil vi jobbe mer med å finne gode måter å presentere de lengre artiklene på. Da vil vi se på strukturen på disse, og legge til bilder, videoer, flere lenker m.m.

Dersom du har ideer til bilder eller andre tips er det bare å sende dem til oss.

Beste hilsen Marte

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.