båndopptaker (prinsippskisse) (bilde)

Båndopptaker, apparat som lagrer lyd, bilde eller data på et magnetiserbart bånd.

Båndet, som består av en plastfolie tilsatt et magnetisk materiale, føres forbi et innspillingshode. En vekselstrøm som varierer i takt med signalet, fremkaller der et kraftig, varierende magnetfelt slik at båndet får en magnetisering som varierer i takt med inngangssignalet. Når båndet senere føres forbi et avspillingshode, vil det i dette hodet bli indusert en vekselspenning tilsvarende den som tidligere magnetiserte båndet.

Det innspilte signalet viskes ut ved at man lar båndet på nytt passere et kraftig magnetfelt som dannes ved hjelp av et slettehode. Andre kraftige magnetfelt kan imidlertid også ødelegge innholdet på et magnetbånd.

Den vanligste lydbåndopptakertypen er fortsatt den analoge kassettspilleren, men den har fått sterke konkurrenter i form av digitale båndopptakere, DAT og DCC, som gir en vesentlig bedre lydkvalitet. Dessuten blir båndopptakere i stadig større grad erstattet av andre lagringsmedia for digitale signaler, kompaktplater (CD) med optisk lagring og magnetiske plater, harddisker, minidisker (MD) og lignende, for magnetisk lagring.

Videobåndopptakere har fått stor utbredelse i de senere år. De virker i prinsippet på samme måte som lydbåndopptakerne, men de må lagre mye større informasjonsmengder og krever derfor mer avanserte tekniske detaljer.

Det finnes også spesielle båndopptakere for lagring av data, se båndlager. Også for digital videolagring benyttes stadig mer optiske media (DVD) og magnetplater, harddisker

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.