Digital Compact Cassette, DCC, system og konsept for lagring av musikk i digital form på kassetter. Det fysiske formatet på kassettene er det samme som for analoge kompaktkassetter og DCC-spillerne kan spille av både de analoge og de digitale formatene.

DCC ble introdusert i markedet av Philips og Matsushita i 1992. Systemet ble av flere årsaker ingen suksess som erstatter for kompaktkassettene og Sony stoppet produksjonen av spillere for forbrukermarkedet allerede i 1996 etter at den forventede suksessen uteble. De endte opp med å anbefale MiniDisc-formatet i stedet og produserte selv opptak og avspillere for dette formatet til det japanske markedet.

Etter at Sony og Philips med stor suksess hadde samarbeidet om det analoge kompaktkassettsystemet (CC, Compact Cassette) gikk de hver sin vei da etterfølgeren skulle utvikles. Begge ville bruke digitalt signalformat som var lansert i CD (Compact Disc) og DAT (Digital Audio Tape). CD ble veldig populært i forbrukermarkedet men hadde den gang ikke opptaksmulighet, mens DAT var komplisert og kostbart og ble derfor mest brukt i profesjonelle sammenhenger.

DCC var Philips’ variant utviklet i samarbeid med Matsushita (Technics/Panasonic) og utgangspunktet var at de ville beholde konseptet med lagring på magnetbånd i kompaktkassett men med digitalt format på signalet. Sony derimot ønsket å videreføre erfaringene fra CD-konseptet med optisk lagring på plater (discs) og utviklet MiniDisc-konseptet.

I en DCC-spiller benyttes magnetbånd i kassetter som lagringsmedium. I likhet med en vanlig analog kassettspiller kan den brukes til både opptak og avspilling. Det fysiske kassettformatet er det samme som for kompaktkassettene, så DCC-spilleren kan også benyttes ved avspilling av vanlige analoge kompaktkassetter (CC, Compact Cassette). En vesentlig forskjell mellom DCC og plateformater (CD og MiniDisc) er at man på platene hele tiden har direkte tilgang til hele platen ved valg av musikkstykke, mens man på en digital båndkassett må spole frem og tilbake som på en vanlig analog kassett. Ferdiginnspilte kassetter inneholder ofte system- og tekstinformasjon som kan vises på et display på spilleren og som muliggjør direktevalg av ønsket musikkspor.

Digital Compact Cassette bruker samme fysiske bånd- og kassettformat som det analoge kompaktkassettsystemet; dvs. 1/8 tomme (3,175 mm) bredt bånd og 17/8 tomme/s (4,8 cm/s) båndhastighet. Til forskjell fra f.eks. DAT-systemet bruker DCC faste (ikke-roterende) inn- og avspillingshoder, noe som gjør systemet enklere og billigere men som også gir lavere lagringskapasitet. DCC-spillerne kan også spille av – men ikke gjøre opptak på – analoge kompaktkassetter.

DCC ble i utgangspunktet lansert som en ren to-kanals erstatter for de analoge kompaktkassettene men det digital signalformatet gjorde det mulig med mye ekstra funksjonalitet som for eksempel systeminformasjon og tidskode som blant annet gjør det mulig med direkte hopp til aktuelle musikkspor på kassetten i stedet for tidkrevende spoling av kassettene, og informasjon om musikken.

DCC lagrer informasjonen – i første rekke musikk – på digitalt format. Med utgangspunktet i CD-formatets 44,1 kHz samplingrate, to kanaler og 16 bits sampler blir signalet komprimert med den tapsbaserte (lossy) lydkompresjonsstandarden MPEG-1 Audio Layer 1 og med en kompresjonsfaktor på 4:1 til 384 kbit/s sammenlignet med CD-formatets 1,4 Mbit/s. Dette ble gjort for å utnyttet kassettens/systemets lagringskapasitet bedre. I tillegg til nyttesignalet legges det på feilkorreksjonsinformasjon som skal ivareta kvaliteten ved eventuelle fysiske feil på båndet.

DCC omtales ofte som «CD-kvalitet» men det er altså egentlig en sannhet med modifikasjoner. Lydkodeken som brukes til kompresjon er utviklet for å i minst mulig grad påvirke den subjektive lydkvaliteten. Dette blir allikevel av mange oppfattet som hørbar kompresjon, og blir da også brukt som argument mot systemets subjektivt opplevde kvalitet.

Sammenlignet med det konkurrerende MiniDisc-systemet er bakoverkompatibliteten til det analoge kompaktkassettformatet en fordel siden brukeren da kan beholde sine gamle analoge kompaktkassetter og spille disse av i de nye DCC-spillerne. Spillerne har også digitale inn- og utganger for de vanlige S/PDIF sampling-ratene 32 MHz, 44,1 MHz og 48 MHz, men kopibeskyttelse hindrer massekopiering på digitalt format. Analoge signaler blir konvertert til digitale med CD-formatets 44,1 MHz samplingrate og deretter komprimert.

Den største ulempen er trolig prinsippet med magnetbånd i kassetter der man ikke har direkte adgang til å «hoppe» til riktig sted, men denne ulempen er redusert ved at systemet inneholder systeminformasjon som gir mulighet for valg av «musikkspor» og automatisk spoling. En annen ulempe er at spillerne ikke kan gjøre opptak på analoge kompaktkassetter, kun avspilling av disse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

18. februar skrev Sverre K. Myren

Det mangler lenker i artikkelen,disse kommer etter hvert.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.