akustisk demping

Akustisk demping er det fenomenet at intensiteten i en lydbølge som forplanter seg i et medium (gass, væske eller fast stoff), avtar ettersom avstanden til kilden øker. Dempingen skyldes i hovedsak spredning av lydfeltet i tillegg til visse fysiske fenomen i forplantnigsmediet.

Etter hvert som en lydbølge brer seg utover, vil energien fordeles over et stadig større areal. Lydintensiteten, som er energi per flateenhet, vil derfor avta. Dette omtales som geometrisk spredning.

I tillegg blir lydfeltet spredt noe på grunn av inhomogeniteter (ujevnheter) i forplantningsmediet. Slike inhomogeniteter kan skyldes temperaturgradienter, tetthetsendringer eller andre forhold som påvirker lydhastigheten og bølgeutbredelsen. Inhomogenitetene fører til refleksjon og diffraksjon av deler av lydbølgen. Eksempler på slike inhomogeniteter er gassbobler i vann eller vanndampmolekyler i luft.

Noe energi går også tapt på grunn av absorpsjon i selve forplantningsmediet. Absorpsjonen er gitt av mediets fysiske egenskaper som viskositet, friksjon, varmeledning og relaksasjon.

De aller fleste fenomenene som gir akustisk demping, er frekvensavhengige. Høye frekvenser dempes mer enn lave frekvenser. Lyd i det hørbare frekvensområdet, som har gått over store avstander, vil derfor kunne oppleves som lavfrekvent buldring. Typiske eksempler er lyden fra tordenvær eller fra en utendørskonsert på lang avstand.

Når man skal tallfeste akustisk demping, skilles det gjerne mellom demping på grunn av geometrisk spredning og en rest som er summen av alle de andre dempingsfenomenene. Restdempingen oppgis som oftest i desibel pr kilometer. For hørbar lyd i vanlig luft (1 atmosfære trykk) er restdempingen i området 0,1 – 10 dB/km.