En gjengivelse etter naken modell.

Aktfremstillinger forekommer allerede i primitiv kunst, for eksempel Venus fra Willendorf fra slutten av eldre steinalder. I den kykladiske kunst på de greske øyer (ca. 2000 fvt.) finner vi sterkt abstraherte kvinnestatuetter.

I tidlig gresk kunst avbildes omtrent utelukkende unge menn, på 500–400-tallet fvt. ble først og fremst den nakne, sportslig trente mannskropp gjengitt. Fra slutten av dette tidsrom ble også kvinner gjengitt nakne, skildringene ble nå vesentlig estetisk-erotisk betont. I middelalderen ble det nakne forbeholdt bestemte motiver som Adam og Eva og Dommedag. Gjengivelsen var rent konvensjonell, uten grunnlag i direkte naturstudium. Først med renessansen kom et grundigere studium av det nakne, ofte på rent vitenskapelig grunnlag som hos Leonardo da Vinci, mer sensuelt preget hos venetianerne, Correggio og andre. I og med opprettelsen av kunstakademier utover på 1600-tallet ble aktstudiet et grunnleggende ledd i kunstnernes utdannelse, og har fortsatt å være det. Særlig fransk kunst kan oppvise en rekke glimrende kunstnere på dette område: Boucher, Ingres, Renoir og Rodin.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.