Winterreise er en sangsyklus bestående av 24 sanger med klaver av Franz Schubert til tekster av Wilhelm Müller, en av den klassiske sanglitteraturens sentrale verk.
Faktaboks
- Uttale
- -rˈaizə
Winterreise er en sangsyklus bestående av 24 sanger med klaver av Franz Schubert til tekster av Wilhelm Müller, en av den klassiske sanglitteraturens sentrale verk.
Syklusen ble komponert i 1827 med opusnummer 89 (Deutsch-nummer 911). Müller publiserte tekstene til Winterreise mellom 1820/1821 og 1824, samtidig med tekstene til Schuberts andre store sangsyklus, Die schöne Müllerin.
Schubert satte musikk til Die schöne Müllerin mellom mai og september 1823, mens musikken til Winterreise ble komponert i to omganger – de første 12 diktene ble tonesatt i februar 1827, de resterende 12 i oktober samme år. Schubert fant de første 12 diktene i en almanakk publisert med tittelen Urania i Leipzig 1823. Etter at de 12 første var ferdigkomponert, oppdaget han tekstene til de resterende 12 diktene av Müller i boken Gedichte aus den hinterlassenen Papieren eines reisenden Waldhornisten. Zweites Bändchen. Lieder des Lebens und der Liebe, dikt utgitt i 1824.
Både Winterreise og Die schöne Müllerin er komponert for én mannsrøst, en tenor, men fins i flere transponeringer.
De enkelte sangene i Winterreise er som følger (nedenfor angis tittel, første tekstlinje og originaltonearten):
Mens Die Schöne Müllerin tegner en fortelling med en dramatisk utvikling, så fremstiller Winterreise dikterens tragiske følelser av desperasjon og fortvilelse, en emosjonell «reise» gjennom et kaldt både ytre og indre landskap.
Winterreise handler om en ung mann som er avvist av sin elskede, og som derfor forlater huset han har bodd i og begir seg ut i snø, kulde og mørke. Kulde, is, snø, tårer, vind og storm er ytre forhold som beskrives i teksten. Mens han drar bort fra byen og ut på det øde og gudsforlatte landet, gjennomlever han mentale og psykologiske stemninger som ensomhet, angst, forvirring, illusjon, apati og håpløshet, kun med enkelte glimt av håp. Fremmedgjøring og fortvilelse er grunnstemningen i Winterreise.
Med Schuberts lieder heves klaverets betydning i utviklingen av den klassiske solosangen til et helt annet nivå en tidligere. Hans klaverakkompagnement er sinnrikt og kunstferdig utarbeidet. Ikke minst er rytmikken med på å utdype det tekstlige innholdet, for eksempel den tydelige rytmen i «Auf dem Flusse», de urolige synkoperte figurene i «Rückblick», det dramatiske tremolo i «Einsamkeit» eller de skarpe aksentene i «Der stürmische Morgen» for å nevne noe. Svært ofte har klaverstemmens figurasjoner bakgrunn i bilder eller stemningsmessige uttrykk som ligger i teksten.
I sine sanger viser Schubert sin overlegne evne til å skape vakre melodier samtidig som intet tekstlig stemningsuttrykk er ham fremmed. Winterreise viser flere forskjellige typer av melodier – fra den enkle, ukunstlede folketonen i «Der Lindenbaum», over den ubeskrivelig romantisk sødmefylte og lett melankolske melodien i «Die Nebensonnen» til den deklamatorisk dramatiske melodien i «Rückblick».
Schubert hadde en utsøkt evne til harmonisk fargelegging ved en forfinet om enn forsiktig anvendelse av kromatikk. Hans modulasjoner er ofte meget sammensatte, i lengre avsnitt kan han noen ganger skjule den grunnleggende tonaliteten for å understreke tekstens dramatiske kvaliteter. Hans harmoniske forkjærlighet står i særlig grad til mediant- eller submediantforbindelser.
I Winterreise er formen strofisk eller variert strofisk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.