Die schöne Müllerin

Die schöne Müllerin, romansesyklus op. 25 (D. 795) av Franz Schubert til tekst av Wilhelm Müller, den første syklus som fikk stor utbredelse, av mange regnet som Schuberts viktigste.

Faktaboks

Uttale
schöne mˈüllerin
Etymologi
tysk, ‘den vakre møllersken’

Romansene er komponert for klaver og solostemme, originaltoneartene er i tenor- eller sopranleie, men transponeringer til lavere stemmeleier er vanlig. Det som er spesielt for Schuberts romanser, er at klaverstemmen er selvstendig og jevnbyrdig med sangstemmen. Tekstens hovedperson er en ung mann, og det er årsaken til at romansene vanligvis fremføres av en mannlig sanger.

Wilhelm Müller var født 1794 og døde 1827, og var dermed samtidig med Franz Schubert (1797–1828). Begge kan sies å være bindeleddet mellom klassisismen og tidlig-romantikken. Müller ble kjent som bibliotekar, kritiker, publisist, oversetter og dikter. Men mest kjent er han som tekstforfatter til Schuberts to romansesykler «Die schöne Müllerin» fra 1823 og «Winterreise» fra 1827.

Müllers første større diktsyklus var resultat av en litterær lek som begynte i 1816. Det året ble han med i en kunstnersirkel som samlet seg hos et bystyremedlem i hjembyen Dessau. Her satte man opp et syngespill som alle var med på å forfatte tekst og sanger til. Temaet var den klassiske historien om en upålitelig møllerdatter som skulle velge blant forskjellige beilere. Det fantes en rekke samtidige inspirasjonskilder, blant andre Paisiellos komiske opera «La bella molinara», som oversatt til tysk blir «Die schöne Müllerin», samt et sett dikt med samme tema av Tysklands største dikter, Johann Wolfgang von Goethe. Medlemmene av kunstnersirkelen vekslet mellom å spille rollen som møllerdatter, jeger, gartner og møller i syngespillet, og hver enkelt forfattet eller improviserte diktene og sangene.

Ganske snart ble en pianist og komponist invitert til å sette musikk til noen av diktene. Komponisten valgte Müller som sin hovedsamarbeidspartner, lot gartneren og mølleren bli én og samme karakter og lot hele historien fremstilles sett fra møllerens synsvinkel. Wilhelm Müller hadde ferdig et første utkast i 1817, med musikk ble det utgitt året etter. Han utvidet syklusen i 1820 og utga den i sin antologi med egne dikt under tittelen «Sieben und siebzig Gedichte aus den hinterlassenen Papieren eines reisenden Waldhornisten» i 1821.

Schubert valgte bort en del av Müllers dikt – blant andre «Prolog» og «Epilog» – og beholdt tilsammen 20. Han komponerte det meste av musikken mellom mai og september 1823, og da syklusen ble utgitt i 1824, hadde den tittelen «Die schöne Müllerin, ein Zyklus von Liedern, gedichtet von Wilhelm Müller». Omtrent halvparten av romansene er i strofisk form, det vil si at hvert vers har samme melodi og akkompagnement. Resten av romansene må karakteriseres som variert strofiske, hvilket vil si at Schubert har variert melodi og akkompagnement i hvert vers noe, men ikke på en slik måte at romansene kan sies å være gjennomkomponerte – med ny melodi og nytt akkompagnement i hvert vers.

«Die schöne Müllerin» er en ekte syklus, ikke bare en samling sanger. Romansene er utformet både tekstlig og musikalsk slik at de er i slekt både idé- og karaktermessig og utgjør en musikalsk enhet. I begynnelsen av syklusen vandrer en ung mann glad og lykkelig omkring på landsbygden, han kommer til en bekk som han følger til han støter på en mølle. Her arbeider en ung pike som han blir forelsket i og som han forsøker å imponere og gjør kur til, men uten å lykkes. En jeger dukker opp, og han lykkes langt bedre overfor den unge piken. Jegeren er kledd i grønt, samme farge som på båndet som han har gitt piken. Den unge mannen blir dypt fortvilet og helt besatt av den grønne fargen. Til slutt drukner mannen seg i bekken, og i den siste romansen synger bekken en vuggevise.

Titler og originaltonearter

  • ”Das Wandern” (B-dur)
  • ”Wohin?” (G-dur)
  • ”Halt!” (C-dur)
  • ”Danksagung an den Bach” (G-dur)
  • ”Am Feierabend” (a-moll)
  • ”Der Neugierige” (H-dur)
  • ”Ungeduld” (A-dur)
  • ”Morgengruß” (C-dur)
  • ”Des Müllers Blumen” (A-dur)
  • ”Tränenregen” (A-dur)
  • ”Mein!” (D-dur)
  • ”Pause” (B-dur)
  • ”Mit dem grünen Lautenband” (B-dur)
  • ”Der Jäger” (c-moll)
  • ”Eifersucht und Stolz” (g-moll)
  • ”Die liebe Farbe” ("h-moll)
  • ”Die böse Farbe” (H-dur)
  • ”Trockne Blumen” (e-moll)
  • ”Der Müller und der Bach” (g-moll)
  • ”Des Baches Wiegenlied” (E-dur)

Utgaver

Den første utgaven ble besørget av Anton Diabelli og finnes i faksimile med kommentarer av Walther Dürr utgitt av Bärenreiter i 1966. Den vanligste og mest brukte versjonen er Edition Peters-utgaven, utgitt av Max Friedländer. Peters-utgaven ble nylig revidert av Dietrich Fischer-Dieskau og Elmar Budde og utgitt som Vol. I i Peters Urtext Edition. Den seneste vitenskapelige utgaven er «New Schubert Edition», også den utgitt av Walther Dürr på Bärenreiter. En digital utgave finnes på Schubertline, en utgave som viser romansene i originaltoneartene, men som kan transponeres til hvilken som helst annen toneart.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg