Vladislav Vančura, tsjekkisk forfatter og dramatiker, mellomkrigstidens fremste tsjekkiske modernist på prosa; også lege. Med utgangspunkt i den såkalte poetismen bygde han opp sine figurer, og selv handlingen, ut fra typiske trekk i språket, ofte fra særpregede miljøer. Gjennomgangstemaet er gjerne fattigdom, både materiell og åndelig, sett med nøktern objektivitet og frisk humor, som i romanen Baker Jan Marhoul (1924). I den korte, monumentale Plog- og slagmarker (1925) håner han krigen i en rekke rystende bilder, delvis ut fra egen erfaring fra den første verdenskrig. Røvernes liv i middelalderen er emnet i Markéta Lazarová (1931), som er filmatisert flere ganger.

Under den annen verdenskrig var Vančura opptatt med å gjendikte landets historie i Bilder fra det tsjekkiske folks historie (1939, 1940). Han ble arrestert som gissel og torturert i hjel 1. juni 1942, som et ledd i hevnaksjonene for attentatet på riksprotektor Heydrich.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.