Vladislav Vančura var en tsjekkisk forfatter, dramatiker og lege.
Vančura regnes som en av mellomkrigstidens fremste tsjekkiske modernister. Med utgangspunkt i den såkalte poetismen og inspirert av teoriene utviklet av lingvistene i Praha-skolen avdekket han nye muligheter for å skrive romaner på tsjekkisk. Han bygde han opp sine romaners fortellere, karakterer, og selv handlingen, ut fra særpregede trekk i språket.
Gjennomgangstemaet er gjerne fattigdom, både materiell og åndelig, sett med nøktern objektivitet og frisk humor, som i romanen Pekař Jan Marhoul (Baker Jan Marhoul, 1924). I den monumentale Pole orná a válečná (Plog- og slagmarker, 1925, engelsk oversettelse 2021) håner han krigen i en rekke rystende bilder, delvis ut fra egen erfaring fra den første verdenskrig. Røvernes liv i middelalderen er emnet i Markéta Lazarová (1931, engelsk oversettelse 2016), som er filmatisert flere ganger, blant annet av František Vláčil i 1967.
Under andre verdenskrig var Vančura opptatt av å gjendikte landets historie i Obrazy z dějin národa českého (Bilder fra det tsjekkiske folks historie, 1939–1940). Han ble arrestert som gissel og torturert ihjel den 1. juni 1942 som et ledd i hevnaksjonene for attentatet på riksprotektor Reinhard Heydrich.
Vladislav Vančura var i slekt med forfatteren Jiří Mahen.
Vančuras forfatterskap var emnet for Milan Kunderas litteraturteoretiske bok Umění románu (Romankunsten, 1960).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.