Vladislav Vančura, tsjekkisk forfatter og dramatiker, mellomkrigstidens fremste tsjekkiske modernist på prosa; også lege. Med utgangspunkt i den såkalte poetismen bygde han opp sine figurer, og selv handlingen, ut fra typiske trekk i språket, ofte fra særpregede miljøer. Gjennomgangstemaet er gjerne fattigdom, både materiell og åndelig, sett med nøktern objektivitet og frisk humor, som i romanen Baker Jan Marhoul (1924). I den korte, monumentale Plog- og slagmarker (1925) håner han krigen i en rekke rystende bilder, delvis ut fra egen erfaring fra den første verdenskrig. Røvernes liv i middelalderen er emnet i Markéta Lazarová (1931), som er filmatisert flere ganger.

Under den annen verdenskrig var Vančura opptatt med å gjendikte landets historie i Bilder fra det tsjekkiske folks historie (1939, 1940). Han ble arrestert som gissel og torturert i hjel 1. juni 1942, som et ledd i hevnaksjonene for attentatet på riksprotektor Heydrich.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.