Vågan kirke

Vågan var fra gammelt av det viktigste fiskeværet i Lofoten og hadde, som det første sted i verden nord for polarsirkelen, tilløp til bymessig samfunnsdannelse allerede i middelalderen. Herfra ble det eksportert tørrfisk for å skaffe mat til de mange fasteperiodene i det katolske Europa. I følge sagaen ble den første kirken i Vågan oppført på ordre fra kong Øystein Magnussen året etter at hans bror, Sigurd Jorsalfar, var reist på sin første pilegrimsferd. Den nåværende kirken ble bygget på ny tomt noen hundre meter fra den gamle som lå ved prestegården og kirkegården som fremdeles er i bruk. Gamlekirken var en tømret korskirke fra 1798 som nå var blitt altfor liten for den hurtig voksende befolkningen.

Det ble murt opp et rektangulært platå med naturstensmurer som den nye kirken ble reist på. Det var en av landets største trekirker som ble oppført med sine om lag 1000 sitteplasser. Sognet hadde nesten 5000 innbyggere, og man fikk dispensasjon fra lovens bestemmelser som ville ha ført til en kirke med nærmere1 500 sitteplasser. Kirken ble tegnet av den danskfødte Carl Julius Bergstrøm. Han var arkitekt for mange markante kirker i både tre og natursten i 1880- og 1890-årene i Trøndelag, Nordland og Troms.

Bergstrøms senere og større kirker som Vågan hører hjemme blant, er alle korskirker med korte, brede korsarmer plassert nær koret. I sammensmeltingen av de forskjellige bygningsvolumene og den utvendige detaljeringen er Vågan kirke delvis beslektet med blant annet Grimstad kirke som Henrik Thrap-Meyer hadde tegnet 16 år tidligere. Detaljeringen med bånd og konstruksjonsformer som imiterer bindingsverk, er både tidstypisk og felles for de to kirkene. Innvendig finner man imidlertid en utstrakt bruk av bueformer og en rikere skulptering av bjelker og konstruksjoner enn i Grimstad.

Kirken ble oppført i laftet tømmer med utvendig og innvendig kledning av trelastfirmaet Jacob Digre i Trondheim. Det later til at den høye, slanke takrytteren som arkitekten hadde tegnet over krysset aldri ble utført. For øvrig står kirken nesten slik den ble utført til tross for mange skader og reparasjoner gjennom årene. På tårnhetten er de opprinnelige, små arkene på hver side fjernet. 1 1985 fikk kirken utvendig tilbake sine opprinnelige farger med okergule veggflater og brune konstruktive detaljer.

Innvendig er fargene angivelig fra en oppussing i 1948 og avviker en del fra de opprinnelige. En undersøkelse har vist at den eldste veggfargen var lyseblå med utstrakt bruk av brun ådring og lasering på brystpanel og innredning. Pilarer og konstruksjoner var holdt i brunlig oker og rødlig brunt.

Den opprinnelige altertavlen ble byttet ut med tavlen fra gamlekirken i 1948 og hengt opp på en sidevegg. Den har en utforming som ligner på dem i flere andre kirker som Jakob Digres firma leverte, og er sannsynligvis tegnet av firmaets arkitekt Karl Norum rundt 1900. De lignende tavlene i Buksnes i Lofoten og Neiden i Finnmark har begge dessuten krusifikser som ligner på Vågans og kan være støpt importvare. Tavlen som nå står på alteret, ble malt omkring 1860 av presten Fredrik Nikolai Jensen i Bø i Vesterålen, som hadde kunstmalerutdannelse fra Düsseldorf i 1840-årene. Tavlen viser scener fra Getsemane, og har rammeverk utført i en uvanlig blanding av nygotikk og nyrokokko.

Kirkens orgel er like gammelt som kirken og ble bygget av denne tidens store orgelverksted i Norge, Olsen & Jørgensen. Med sin nygotiske fasade passer det meget godt inn i kirkens interiør og står nå nyrestaurert siden hundreårsjubileet. Blant øvrig inventar kan nevnes en sjeldent stor og god samling portretter fra mange tider, med de eldste fra 1500-tallet. De viser både prester og andre personer med ulik tilknytning til kirken.

• kirke
• Lofoten