I Grimstad kirke ble tradisjonelle bindingsverksformer benyttet for å gi liv og karakter til panelflatene. Kontrastfargen på konstruktive ledd har med årene fått annen nyanse.
Grimstad kirke er en trekirke fra 1881 i Grimstad kommune. Den hører til Grimstad sokn i Agder og Telemark bispedømme. Den er tegnet av arkitekt Henrik Thrap-Meyer, og er i nygotisk stil. Den har korsplan og 1000 sitteplasser. Kirken har vernestatus som listeført (etter 1850).
Grimstad kirke er en av Norges rikest utformete og best bevarte nygotiske trekirker.
Grimstad kirke ligger høyt på knausen Kirkeheia, hevet over byen og havnen. Den avløste byens første kirke fra 1849 som allerede var blitt for liten og ble solgt til den nyopprettede menigheten på Engene i Øyestad nord for byen.
Man arbeidet en tid med planer om en korskirke tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Da dette skulle vedtas i bystyret i 1877, kom det opp forslag om heller å få tegninger fra Henrik Thrap-Meyer. Hovedstadens stadskonduktør, G.A. Bull som hadde tegnet kirkene i Tvedestrand og Kragerø, ble brukt som konsulent for vurdering av prosjektene og anbefalte Thrap-Meyers som det beste. Han mente at formspråket i Nordans billigere prosjekt ikke viste tydelig nok at bygningsmaterialet skulle være tre.
Det er nettopp trekonstruksjonsformer som dominerer prosjektet man valgte. Den ble oppført i panelt bindingsverk. Bindingsverksformer er tydelig markert i kledningen, men korresponderer nok ikke alltid med den virkelige konstruksjonen bak overflaten. Bygningen holdes visuelt sammen i et konstruktivt grep der etasje- og brystningsnivåene er markert med horisontale bånd, mens vertikal markering gir veggflatene rytme og korresponderer med takkonstruksjonens fremstikkende sperrer og åser.
Rettlinjete konstruksjoner, profilerte bjelker og særpregete farger karakteriserer arkitekturen mer enn omamenter.
En noe tørr, men like fullt konstruktiv redelighet preger interiøret, som er dominert av rettlinjete bjelker. Avstivende diagonalkryss er et vesentlig innslag slik man også ser det utvendig mellom vinduene i tårnet og korsarmenes gavlvegger.
Bygningskroppens forskjellige ledd er smeltet godt sammen. Tidens nye, brede korsarmer er plassert nær koret som utvendig virker forholdsvis grunt. Tårnet som er trukket noe inn i skipet, bidrar også til den tette sammenhengen mellom leddene.
Innvendig er korsarmenes galleribrystninger trukket noe tilbake og åpner sentralrommet i krysset. Hjørnene mellom kor og skip er skrådd, slik at menigheten får god kontakt med altertjenesten. Dette er et av de tidlige nedslagene i Norge av den nye tyske, lutherske kirkearkitekturen. Snart skulle de realiseres tydeligere i nabobyen Arendals nye murkirke, men her er de oversatt til trekonstruksjon.
Grimstad kirke er et rikt og sjeldent godt bevart eksempel på nygotikkens innredningskunst.
Altertavlens Getsemane-motiv ble malt av Otto von Mengelberg i Düsseldorf i 1864 og er blant Norges mest kopierte. I den nye og større kirken var det påkrevet med bred omramning for at tavlen skulle fylle sin plass.
Inventaret ble rikt utformet og er i større grad enn vanlig bevart i sin opprinnelige utforming.
Alterbildet viser Jesus i Getsemane malt av den tyske maleren Otto von Mengelberg til den forrige kirken i 1864. Det er et av de mest kopierte altertavlemotivene i Norge. Den nye rammen måtte bygges kraftig ut rundt det lille bildet for å fylle sin plass i det nye, store rommet. Kirkens opprinnelige, nygotiske lysekroner og veggkandelabre er fremdeles på plass. Nytt inventar som lesepult og utstillingsmontre er er tilpasset helheten med stor omhu.
Dette var den første nygotiske kirken i Norge som ble fargeundersøkt i 1960–årene. Den fikk da tilbake sine opprinnelige utvendige farger med de konstruktive elementene i okergul kontrast. Innvendig ble en planlagt stor forandring forhindret og de særpregete opprinnelige fargene bare fornyet. Dermed er den i dag en av Norges rikest utformete og best bevarte nygotiske trekirker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.