Omslaget på førsteutgaven av "Deutschstunde" (1968)
Omslaget på førsteutgaven av "Deutschstunde" (1968)

Siegfried Lenz. Foto fra 1974.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Tysktime er en roman skrevet av Siegfried Lenz i 1968. Originaltittelen er Deutschstunde. Den ble oversatt til norsk i 1969. Romanen er en av Lenz mest kjente tekster. Den er oversatt til mange språk og filmatisert.

Faktaboks

Etymologi
tysk Deutschstunde
Forfatter
1660

Innholdsreferat

Hovedpersonen er en ung mann ved navn Siggi Jepsen. Han er i 1954 elev på en institusjon for ungdommer med atferdsproblemer. Der blir han pålagt å skrive en stil om pliktens gleder. Dette er et tema som vekker vonde minner og sterk motvilje hos hovedpersonen, og han leverer kun blanke ark. Som en reaksjon på dette opprøret blir han satt i isolat; i isolatet tenker han tilbake på det han opplevde i den lille landsbyen Rugbüll i Schleswig-Holstein i 1943. Hans far, som på den tid var politimann i landsbyen, hadde vært nærmest besatt av ønsket om å gjøre sin plikt, slik dette ble definert under nasjonalsosialismen. Faren ble pålagt å overvåke yrkesforbudet til den svært begavet, men politisk uønsket maleren Max Ludwig Nansen, som den unge gutten hadde et vennskapelig forhold til. Romanen er komponert som en rammefortelling, hvor Siggi Jepsens straffestil og tid i isolat danner rammen for den unge guttens erindringer tragedien som skjedde i Rugbüll under andre verdenskrig, samt refleksjoner over plikt, skyld og ansvar i et diktatur.

Oppgjør med nasjonalsosialismen

Tysktime er en av mange litterære oppgjørene med nasjonalsosialismen på 1960-tallet. Med utgangspunkt i en generasjonskonflikt, nemlig konflikten mellom far og sønn, behandler Lenz sentrale kategorier som plikt, skyld og individuelt ansvar. Mens faren ureflektert utfører sin plikt som en del av det nasjonalsosialistiske maktapparatet, gjør sønnen opprør mot autoritetstro pliktoppfyllelse. Forholdet mellom ureflektert pliktutøvelse, kollektiv og individuell skyld samt moralsk ansvar står sentralt i oppgjøret mot nasjonalsosialismen, også slik den kommer til uttrykk i skjønnlitteraturen.

Romanens tittel er bevisst tvetydig: Tysktime viser til den konkrete tysktimen som danner utgangspunktet for Siggi Jepsens stiloppgave, romanen er også en historietime i det mørkeste kapitlet i tysk historie.

Maleren Max Ludwig Nansen har mange trekk fra maleren Emil Nolde, som er en av mange representanter for det som nazistene kalte «entartete Kunst», det vil si kunst som ikke var i overensstemmelse med de nasjonalsosialistiske skjønnhetsidealene.

Filmatisering, oversettelser og betydning

Tysktime ble, trass i enkelte kritiske stemmer, en stor salgssuksess i Forbundsrepublikken (Vest-Tyskland). I DDR kom den først ut i 1974. Romanen, som er oversatt til en rekke språk, deriblant norsk, hører med blant Lenz mest kjente tekster internasjonalt. I senere tid har romanen blitt omdiskutert på grunn av Emil Noldes betydning for den fiktive maleren Max Ludwig Nansen; nyere forskning har nemlig vist at Nolde hadde visse sympatier for nasjonalsosialismen. Likevel står romanen seg som en av de store prosatekstene i tidlig tysk etterkrigslitteratur og som en moderne klassiker.

Tysktime ble filmatisert i 1971 av Peter Beauvais (1916–1986) for tysk TV. I 2019 regisserte Christian Schwochow (født i 1978) romanen som kinofilm. Teksten har også blitt adaptert for teater.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg