Islandsk diktning i tidsrommet 1970–2000 er overveiende tradisjonsbevisst, selv når den søker å imøtekomme sin samtid, og forfatterne oppgir bare unntaksvis dialogen med folkelige, muntlige former. Det gjelder blant annet Halldór Laxness, som i 1970-årene avslutter sitt forfatterskap med erindringspregede romaner og essays.

Etter 1970 preges litteraturen først av sosialrealismen, mens det omkring 1980 fremstod en gruppe forfattere som skrev alt fra samfunnskritikk til magisk-fantastisk prosa i roman- og novelleform. En tilsvarende utvikling fant sted i lyrikken, både i åpne, fortellende former og i dunklere, fortettede vers. Fremtredende eksponenter for det åpne og lett tilgjengelige er prosaister og dramatikere som Vésteinn Lúðvíksson, Guðlaugur Arason og Ólafur Haukur Símonarson.

En hovedskikkelse i perioden er prosaforfatteren Thor Vilhjálmsson, i hvis eksperimentelle romaner handlingen ofte er underordnet selve den kaotiske livsfølelsen; hans lyrisk pregede prosakunst avspeiler det moderne menneskes ensomhet og splittethet. Han fikk i 1988 Nordisk Råds litteraturpris for romanen Grámosinn glóir (Gråmosen gløder). Andre viktige prosaforfattere i samme generasjon er Svava Jakobsdóttir og Guðbergur Bergsson.

Overgangen til episk magi markeres især av Einar Már Guðmundsson, Einar Kárason, Þórarinn Eldjárn, Vigdís Grímsdóttir og Gyrðir Elíasson. Også Pétur Gunnarsson, Steinunn Sigurðardóttir og Sigurður Pálsson, som alle skriver både prosa og lyrikk, gjør seg sterkt gjeldende i denne perioden. Det samme gjør Ólafur Gunnarsson med sine episke romaner. Einar Már Guðmundsson mottok i 1995 som fremste representant for sin generasjon Nordisk Råds litteraturpris for romanen Englar alheimsins (Universets engler).

Forfattere som Fríða Á. Sigurðardóttir og Álfrún Gunnlaugsdóttir søker forbilder i historiens og sagnenes verden. Fríða fikk i 1992 Nordisk Råds litteraturpris for romanen Meðan nóttin líður (I nattens løp). Øvrige fremtredende kvinnelige forfattere er lyrikere som Vilborg Dagbjartsdóttir, Nína Björk Árnadóttir (også prosa) og Ingibjörg Haraldsdóttir. Sentrale prosaforfattere er også Þórunn Valdimarsdóttir og Guðrún Helgadóttir, sistnevnte er periodens ledende barnebokforfatter.

Viktige eldre lyrikere i perioden er Hannes Pétursson, Matthías Johannessen, Þorsteinn frá Hamri og Jóhann Hjálmarsson.

Ved årtusenskiftet slo kriminalromanen igjennom som dominerende genre på Island, representert fortrinnsvis av Arnaldur Indriðason, en av Nordens fremste spenningsforfattere.

Halldór Laxness: Innansveitarkronika [no. Ivar Eskeland: Bygdekrønike, 1971] essayroman

Halldór Laxness: Guðsgjafaþulan [no. Ivar Eskeland: Guds gode gaver, 1973] roman

Jökull Jakobsson: Dómínó [sv. Domino: skådespel i tre akter, 1974]

Guðrún Helgadóttir: Jón Oddur og Jón Bjarni [no. Gunhild Stefánsson: Jon Odd, Jon Bjarne og Jon Sofus, 1984] barnebok

Halldór Laxness: Í túninu heima [da. Hjemme på tunet, 1977] selvbiografi

Vésteinn Luðvíksson: Eftirþankar Jóhönnu [sv. Johannas eftertankar, 1976] roman

Pétur Gunnarsson: Punktur punktur komma strik [sv. Punkt punkt komma tankstreck, 1978] roman

Hafliði Vilhelmsson: Leið 12: Hlemmur – Fell (“Busslinje 12 Hlemmur – Fell”) roman

Þórarinn Eldjárn: Disneyrímur (“Disneyviser”) dikt

Einar Már Guðmundsson: Riddarar hringstigans [no. Knut Ødegård: Ridderne av den runde trapp, 1986] roman

Einar Kárason: Þar sem djöflaeyjan rís [no. Tone Myklebost: Djeveløya; Gulløya; Det forjettede land, 1991] roman

Þórarinn Eldjárn: Margsaga (“Manghistorie”) fortellinger

Thor Vilhjálmsson: Grámosinn glóir [no. Ivar Eskeland: Gråmosen gløder, 1988] roman

Steinunn Sigurðardóttir: Tímaþjófurinn [da. Tidsrøveren, 1992] roman

Svava Jakobsdóttir: Gunnlaðar saga [no. Jon Gunnar Jørgensen: Fortellingen om Gunnlod, 1990] roman

Vigdís Grímsdóttir: Ég heiti Ísbjörg, ég er ljón [da. Jeg hedder Isbjørg, jeg er løve, 1993] roman

Gyrðir Elíasson: Svefnhljólið [no. Tone Myklebost: Søvnhjulet, 1993] roman

Guðbergur Bergsson: Svanurinn [da. Svanen, 1993] roman

Friða Á. Sigurðardóttir: Meðan nóttin líður [no. Jon Gunnar Jørgensen: I nattens løp, 1992] roman

Kristín Ómarsdóttir: Svartir brúðarkjólar (“Svarte brudekjoler”) roman

Ragna Sigurðardóttir: Borg (“By”) roman

Einar Már Guðmundsson: Englar alheimsins [no. Tone Myklebost: Universets engler, 1995] roman

Steinunn Sigurðardóttir: Hjartastaður [no. Tone Myklebost: Hjertets sted, 1997] roman

Kristín Marja Baldursdóttir: Mávahlátur [no. Ellen Karine Berg: Måkelatter, 2006] roman

Þórarinn Eldjárn: Brotahöfuð [da. Blåtårn, 1996] roman

Vigdís Grímsdóttir: Z – ástarsaga [sv. Z en kärlekshistoria, 1998] roman

Hallgrímur Helgason: 101 Reykjavík [no. Jón Sveinbjörn Jónsson: 101 Reykjavik, 2003] roman

Andri Snær Magnason: Bónus ljóð (dikt, utvidet utg. 2003)

Kristín Ómarsdóttir: Elskan mín ég dey [sv. Min älskling, jag dör, 1999] roman

Jón Kalman Stefánsson: Sumarið bak við brekkuna (“Sommeren bak åsen”) roman

Arnaldur Indriðason: Synir duftsins (“Støvets sønner”) kriminalroman

Gerður Kristný: Eitruð epli (“Forgiftede epler”) noveller

Andri Snær Magnason: Sagan af bláa hnettinum [no. Ine Camilla Bjørnsten: Historia om den blå planeten, 2008] barnebok

Guðrún Eva Mínervudóttir: Fyrirlestur um hamingjuna (roman)

Guðmundur Andri Thorsson (red.): Íslensk bókmenntasaga V. Mál og menning. Reykjavík 2006.

Jürg Glauser: Island – Eine Literaturgeschichte. Verlag J. B. Metzler Stuttgart – Weimar 2011.

Knut Ødegård: Moderne islandske dikt. Det Norske Samlaget. Oslo 1990.

bokmenntir.is

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.