Islands litteratur og diktning i tidsrommet 1970–2000 er overveiende tradisjonsbevisst, selv når den søker å imøtekomme sin samtid, og forfatterne oppgir bare unntaksvis dialogen med folkelige, muntlige former. Det gjelder blant annet Halldór Laxness, som i 1970-årene avslutter sitt forfatterskap med erindringspregede romaner og essayer.
Etter 1970 preges litteraturen først av sosialrealismen, mens det omkring 1980 fremsto en gruppe forfattere som skrev alt fra samfunnskritikk til magisk-fantastisk prosa i roman- og novelleform. En tilsvarende utvikling fant sted i lyrikken, både i åpne, fortellende former og i dunklere, fortettede vers. Fremtredende eksponenter for det åpne og lett tilgjengelige er prosaister og dramatikere som Vésteinn Lúðvíksson, Guðlaugur Arason og Ólafur Haukur Símonarson.
En hovedskikkelse i perioden er prosaforfatteren Thor Vilhjálmsson, i hvis eksperimentelle romaner handlingen ofte er underordnet selve den kaotiske livsfølelsen. Hans lyrisk pregede prosakunst avspeiler det moderne menneskes ensomhet og splittethet. Han fikk i 1988 Nordisk Råds litteraturpris for romanen Grámosinn glóir (Gråmosen gløder). Andre viktige prosaforfattere i samme generasjon er Svava Jakobsdóttir og Guðbergur Bergsson.
Overgangen til episk magi markeres især av Einar Már Guðmundsson, Einar Kárason, Þórarinn Eldjárn, Vigdís Grímsdóttir og Gyrðir Elíasson. Også Pétur Gunnarsson, Steinunn Sigurðardóttir og Sigurður Pálsson, som alle skriver både prosa og lyrikk, gjør seg sterkt gjeldende i denne perioden. Det samme gjør Ólafur Gunnarsson med sine episke romaner. Einar Már Guðmundsson mottok i 1995 som fremste representant for sin generasjon Nordisk Råds litteraturpris for romanen Englar alheimsins (Universets engler).
Forfattere som Fríða Á. Sigurðardóttir og Álfrún Gunnlaugsdóttir søker forbilder i historiens og sagnenes verden. Fríða fikk i 1992 Nordisk Råds litteraturpris for romanen Meðan nóttin líður (I nattens løp). Øvrige fremtredende kvinnelige forfattere er lyrikere som Vilborg Dagbjartsdóttir, Nína Björk Árnadóttir (også prosa) og Ingibjörg Haraldsdóttir. Sentrale prosaforfattere er også Þórunn Valdimarsdóttir og Guðrún Helgadóttir. Sistnevnte er periodens ledende barnebokforfatter.
Viktige eldre lyrikere i perioden er Hannes Pétursson, Matthías Johannessen, Þorsteinn frá Hamri og Jóhann Hjálmarsson.
Ved årtusenskiftet slo kriminalromanen igjennom som dominerende genre på Island, representert fortrinnsvis av Arnaldur Indriðason, en av Nordens fremste spenningsforfattere.
Halldór Laxness: Innansveitarkronika [til norsk ved Ivar Eskeland: Bygdekrønike, 1971] essayroman
Halldór Laxness: Guðsgjafaþulan [til norsk ved Ivar Eskeland: Guds gode gaver, 1973] roman
Jökull Jakobsson: Dómínó [svensk: Domino: skådespel i tre akter, 1974]
Guðrún Helgadóttir: Jón Oddur og Jón Bjarni [til norsk ved Gunhild Stefánsson: Jon Odd, Jon Bjarne og Jon Sofus, 1984] barnebok
Halldór Laxness: Í túninu heima [dansk: Hjemme på tunet, 1977] selvbiografi
Vésteinn Luðvíksson: Eftirþankar Jóhönnu [svensk: Johannas eftertankar, 1976] roman
Pétur Gunnarsson: Punktur punktur komma strik [svensk: Punkt punkt komma tankstreck, 1978] roman
Hafliði Vilhelmsson: Leið 12: Hlemmur – Fell (“Busslinje 12 Hlemmur – Fell”) roman
Þórarinn Eldjárn: Disneyrímur (“Disneyviser”) dikt
Einar Már Guðmundsson: Riddarar hringstigans [til norsk ved Knut Ødegård: Ridderne av den runde trapp, 1986] roman
Einar Kárason: Þar sem djöflaeyjan rís [til norsk ved Tone Myklebost: Djeveløya; Gulløya; Det forjettede land, 1991] roman
Þórarinn Eldjárn: Margsaga (“Manghistorie”) fortellinger
Thor Vilhjálmsson: Grámosinn glóir [til norsk ved Ivar Eskeland: Gråmosen gløder, 1988] roman
Steinunn Sigurðardóttir: Tímaþjófurinn [dansk: Tidsrøveren, 1992] roman
Svava Jakobsdóttir: Gunnlaðar saga [til norsk ved Jon Gunnar Jørgensen: Fortellingen om Gunnlod, 1990] roman
Vigdís Grímsdóttir: Ég heiti Ísbjörg, ég er ljón [dansk: Jeg hedder Isbjørg, jeg er løve, 1993] roman
Gyrðir Elíasson: Svefnhljólið [til norsk ved Tone Myklebost: Søvnhjulet, 1993] roman
Guðbergur Bergsson: Svanurinn [dansk: Svanen, 1993] roman
Friða Á. Sigurðardóttir: Meðan nóttin líður [til norsk ved Jon Gunnar Jørgensen: I nattens løp, 1992] roman
Kristín Ómarsdóttir: Svartir brúðarkjólar (“Svarte brudekjoler”) roman
Ragna Sigurðardóttir: Borg (“By”) roman
Einar Már Guðmundsson: Englar alheimsins [til norsk ved Tone Myklebost: Universets engler, 1995] roman
Steinunn Sigurðardóttir: Hjartastaður [til norsk ved Tone Myklebost: Hjertets sted, 1997] roman
Kristín Marja Baldursdóttir: Mávahlátur [til norsk ved Ellen Karine Berg: Måkelatter, 2006] roman
Þórarinn Eldjárn: Brotahöfuð [dansk: Blåtårn, 1996] roman
Vigdís Grímsdóttir: Z – ástarsaga [svensk: Z en kärlekshistoria, 1998] roman
Hallgrímur Helgason: 101 Reykjavík [til norsk ved Jón Sveinbjörn Jónsson: 101 Reykjavik, 2003] roman
Andri Snær Magnason: Bónus ljóð (dikt, utvidet utgave, 2003)
Kristín Ómarsdóttir: Elskan mín ég dey [svensk: Min älskling, jag dör, 1999] roman
Jón Kalman Stefánsson: Sumarið bak við brekkuna (“Sommeren bak åsen”) roman
Arnaldur Indriðason: Synir duftsins (“Støvets sønner”) kriminalroman
Gerður Kristný: Eitruð epli (“Forgiftede epler”) noveller
Andri Snær Magnason: Sagan af bláa hnettinum [til norsk ved Ine Camilla Bjørnsten: Historia om den blå planeten, 2008] barnebok
Guðrún Eva Mínervudóttir: Fyrirlestur um hamingjuna (roman)
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.