Islandsk litteratur har helt frem til moderne tid vært overveiende naturskildrende, landsbygdsorientert og antiurban. By/land-antagonismen går som en rød tråd gjennom det meste av det 19. og 20. århundres diktning. Byen, det vil si hovedstaden Reykjavík, stilles opp som motsetning til de «egentlige, sanne» verdier, som språklig, kulturelt og etisk manifesterer seg fortrinnsvis i landlivet. Antiurbanismen ble forsterket i etterkrigstidens kritikk mot den amerikanske innflytelsen fra NATO-basen i Keflavík, mot avfolkning av distriktene og sentralisering til hovedstaden med psykososiale følger i form av fremmedgjøring, isolasjon, vold og kriminalitet.
Islandsk litteratur etter 2000
Postmodernisme og kriselitteratur
Et annet trekk er især poesiens sterke forankring i middelalderdiktningen, som henimot tusenårsskiftet imidlertid gradvis viker for internasjonalt inspirert eksperimentering med genreblanding og innflytelse fra andre kulturformer, eksempelvis film.
I 1970- og 1980-årene fikk byen sitt selvstendige tematiske gjennombrudd hos en ny generasjon forfattere, som i motsetning til de foregående hadde hele sin bakgrunn og identitet i byen. I romaner som Punktur punktur komma strik (Punktum punktum komma strek, 1976), Riddarar hringstigans (Ridderne av den runde trapp, 1982) og Þar sem djöflaeyjan rís (Der djeveløya stiger opp, 1983), av henholdsvis Pétur Gunnarsson, Einar Már Guðmundsson og Einar Kárason, skildres barndom og oppvekst i byen som et naturlig tilholdssted fylt av egne – ikke det forlatte landlivs – historier, legender og myter, burleske, nostalgiske og ironiske beretninger i den fantastiske og magiske realismens fremstillingsform. Et senere høydepunkt er Hallgrímur Helgasons partyroman 101 Reykjavík (1996), hvor byen med sine barer og diskoteker er tumleplass for jappene i 90-årene.
Partykulturen fortsetter og preger litteraturen inn i det nye tusenåret inntil krakket i 2008, som på ny vekket til live en aldri forlatt latent antiurban tendens i litteratur om eksplosiv, ukontrollert og ukontrollerbar ekspansjon med ledsagende naturødeleggelse, samfunnsoppløsning og verdisammenbrudd.
Den nyere tids viktigste metaroman, Hallgrímur Helgasons Höfundur Íslands (Islands forfatter, 2001), er blant meget annet en beretning om denne nye tids destruktive inntog. Storbyen blir symbol for et samfunn som går av hengslene, den er et ugjenkjennelig sted for folk som vender tilbake etter en tids fravær.
Gjenkomstmotivet behandles i flere kulturpessimistiske bøker eller «kriselitteratur» som Pétur Gunnarssons Heimkoma (Hjemkomst, 1997), Bergsveinn Birgissons Handbók um hugarfar kúa (Håndbok om kuenes karakter, 2009), Steinunn Sigurðardóttirs Góði elskhuginn (Den gode elsker, 2009) og ikke minst Steinar Bragis Konur (Kvinner, 2010), som tematiserer samtidskunstens og massemedienes kommersielle utnyttelse av kvinnekroppen i et samfunn i etisk forfall.
Sentrale forfattere og utgivelser
2000
Guðrún Eva Mínervudóttir: Fyrirlestur um hamingjuna («Forelesning om lykken») roman
2001
Hallgrímur Helgason: Höfundur Íslands [til norsk ved Jón Sveinbjörn Jónsson: Islands forfatter, 2006]
2002
Sigurbjörg Þrastardóttir: Sólar saga («Historien om Sól») roman
2003
Sjón (Sigurjón B. Sigurðsson): Skugga-Baldur [til norsk ved Tone Myklebost: Skugga-Baldur, 2005] roman
2004
Jón Atli Jónasson: Rambo 7 [tysk: Rambo 7, 2005] skuespill
Kristín Eiríksdóttir: Kjötbærinn («Kjøttbyen») noveller og dikt
2005
Gyrðir Elíasson: Steintré [til norsk ved Oskar Vistdal: Steintre, 2012] noveller
Jón Kalman Stefánsson: Sumarljós, og svo kemur nóttin [sv. Sommarljus och sen kommer natten, 2008] roman
2006
Andri Snær Magnason: Draumalandið – sjálfshjálparbók handa hræddri þjóð [dansk: Drømmeland: selvhjælpsbog til en ængstelig nation, 2009] essay
Kristín Steinsdóttir: Á eigin vegum [svensk: Sin egen väg, 2007] roman
2007
Gyrðir Elíasson: Sandárbókin [til norsk ved Oskar Vistdal: Ved Sandelva, 2013] roman
Jón Kalman Stefánsson: Himnaríki og helvíti [til norsk ved Tone Myklebost: Himmelrike og helvete, 2010] roman
Sigurlín Bjarney Gísladóttir: Fjallvegir í Reykjavík («Fjellveier i Reykjavik») prosadikt
2008
Guðrún Eva Mínervudóttir: Skaparinn [engelsk: The Creator, 2012] roman
Hermann Stefánsson: Algleymi [tysk: Guðjón Ólafssons Zeitreise als Laborratte, 2011] roman
Sjón: Rökkurbýsnir [dansk: Tusmørkeundere, 2010] roman
Steinar Bragi: Konur [svensk: Kvinnor, 2010] roman
2009
Bergsveinn Birgisson: Handbók um hugarfar kúa. Skáldfræðisaga («Håndbok om kuenes karakter. Poetologisk beretning») roman
Einar Már Guðmundsson: Hvíta bókin [tysk: Wie man ein Land in den Abgrund führt, 2010] essayer
Guðmundur Óskarsson: Bankster (roman)
Gyrðir Elíasson: Milli trjánna [til norsk ved Tone Myklebost: Mellom trærne, 2011] noveller
Oddný Eir Ævarsdóttir: Heim til míns hjarta («Hjem til mitt hjerte») roman
Steinunn Sigurðardóttir: Góði elskhuginn [tysk: Der gute Liebhaber, 2011] roman
2010
Bergsveinn Birgisson: Svar við bréfi Helgu [til norsk ved Johannes Gjerdåker: Svar på brev frå Helga, 2012]
Gerður Kristný: Blóðhófnir [dansk: Blodhingst, 2011] diktsuite
Kristín Steinsdóttir: Ljósa [tysk: Im Schatten des Vogels, 2011] roman
2011
Jón Kalman Stefánsson: Hjarta mannsins («Menneskets hjerte») roman
2012
Gyrðir Elíasson: Hér vex enginn sítrónuviður («Her vokser intet sitrontre») dikt
Gyrðir Elíasson: Suðurglugginn («Sørvinduet») roman
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Guðmundur Andri Thorsson (red.): Íslensk bókmenntasaga V. Mál og menning, Reykjavík, 2006
- Jürg Glauser: Island – Eine Literaturgeschichte. Verlag J. B. Metzler, Stuttgart – Weimar, 2011.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.