Islandsk litteratur har helt frem til moderne tid vært overveiende naturskildrende, landsbygdsorientert og antiurban. By/land-antagonismen går som en rød tråd gjennom det meste av det 19. og 20. århundres diktning. Byen, det vil si hovedstaden Reykjavik, stilles opp som motsetning til de «egentlige, sanne» verdier, som språklig, kulturelt og etisk manifesterer seg fortrinnsvis i landlivet. Antiurbanismen ble forsterket i etterkrigstidens kritikk mot den amerikanske innflytelsen fra NATO-basen i Keflavík, mot avfolkning av distriktene og sentralisering til hovedstaden med psyko-sosiale følger i form av fremmedgjøring, isolasjon, vold og kriminalitet.

Et annet trekk er især poesiens sterke forankring i middelalderdiktningen, som henimot tusenårsskiftet imidlertid gradvis viker for internasjonalt inspirert eksperimentering med genreblanding og innflytelse fra andre kulturformer, eksempelvis film.

I 1970- og 1980-årene fikk byen sitt selvstendige tematiske gjennombrudd hos en ny generasjon forfattere som i motsetning til de foregående hadde hele sin bakgrunn og identitet i byen. I romaner som Punktur punktur komma strik (Punktum punktum komma strek, 1976), Riddarar hringstigans (Ridderne av den runde trapp, 1982) og Þar sem djöflaeyjan rís (Der djeveløya stiger opp, 1983) av henholdsvis Pétur Gunnarsson, Einar Már Guðmundsson og Einar Kárason skildres barndom og oppvekst i byen som et naturlig tilholdssted fylt av egne – ikke det forlatte landlivs – historier, legender og myter, burleske, nostalgiske og ironiske beretninger i den fantastiske og magiske realismes fremstillingsform. Et senere høydepunkt er Hallgrímur Helgasons partyroman 101 Reykjavík (1996), hvor byen med sine barer og diskoteker er tumleplass for jappene i 90-årene.

Partykulturen fortsetter og preger litteraturen inn i det nye tusenår inntil krakket i 2008, som på ny vekket til live en aldri forlatt latent antiurban tendens i litteratur om eksplosiv, ukontrollert og ukontrollerbar ekspansjon med ledsagende naturødeleggelse, samfunnsoppløsning og verdisammenbrudd. Nyere tids viktigste metaroman, Hallgrímur Helgasons Höfundur Íslands (Islands forfatter, 2001) er blant meget annet en beretning om denne nye tids destruktive inntog. Storbyen blir symbol for et samfunn som går av hengslene, den er et ugjenkjennelig sted for folk som vender tilbake etter en tids fravær. Gjenkomstmotivet behandles i flere kulturpessimistiske bøker eller «kriselitteratur» som Pétur Gunnarssons Heimkoma (Hjemkomst, 1997), Bergsveinn Birgissons Handbók um hugarfar kúa (Håndbok om kuenes karakter, 2009), Steinunn Sigurðardóttirs Góði elskhuginn (Den gode elsker, 2009) og ikke minst Steinar Bragis Konur (Kvinner, 2010), som tematiserer samtidskunstens og massemedienes kommersielle utnyttelse av kvinnekroppen i et samfunn i etisk forfall.

Guðrún Eva Mínervudóttir: Fyrirlestur um hamingjuna («Forelesning om lykken») roman

Hallgrímur Helgason: Höfundur Íslands [no. Jón Sveinbjörn Jónsson: Islands forfatter, 2006]

Sigurbjörg Þrastardóttir: Sólar saga («Historien om Sól») roman

Sjón (Sigurjón B. Sigurðsson): Skugga-Baldur [no. Tone Myklebost: Skugga-Baldur, 2005] roman

Jón Atli Jónasson: Rambo 7 [ty. Rambo 7, 2005] skuespill

Kristín Eiríksdóttir: Kjötbærinn («Kjøttbyen») noveller og dikt

Gyrðir Elíasson: Steintré [no. Oskar Vistdal: Steintre, 2012] noveller

Jón Kalman Stefánsson: Sumarljós, og svo kemur nóttin [sv. Sommarljus och sen kommer natten, 2008] roman

Andri Snær Magnason: Draumalandið – sjálfshjálparbók handa hræddri þjóð [da. Drømmeland: selvhjælpsbog til en ængstelig nation, 2009] essay

Kristín Steinsdóttir: Á eigin vegum [sv. Sin egen väg, 2007] roman

Gyrðir Elíasson: Sandárbókin [no. Oskar Vistdal: Ved Sandelva, 2013] roman

Jón Kalman Stefánsson: Himnaríki og helvíti [no. Tone Myklebost: Himmelrike og helvete, 2010] roman

Sigurlín Bjarney Gísladóttir: Fjallvegir í Reykjavík («Fjellveier i Reykjavik») prosadikt

Guðrún Eva Mínervudóttir: Skaparinn [eng. The Creator, 2012] roman

Hermann Stefánsson: Algleymi [ty. Guðjón Ólafssons Zeitreise als Laborratte, 2011] roman

Sjón: Rökkurbýsnir [da. Tusmørkeundere, 2010] roman

Steinar Bragi: Konur [sv. Kvinnor, 2010] roman

Bergsveinn Birgisson: Handbók um hugarfar kúa. Skáldfræðisaga («Håndbok om kuenes karakter. Poetologisk beretning») roman

Einar Már Guðmundsson: Hvíta bókin [ty. Wie man ein Land in den Abgrund führt, 2010] essays

Guðmundur Óskarsson: Bankster (roman)

Gyrðir Elíasson: Milli trjánna [no. Tone Myklebost: Mellom trærne, 2011] noveller

Oddný Eir Ævarsdóttir: Heim til míns hjarta («Hjem til mitt hjerte») roman

Steinunn Sigurðardóttir: Góði elskhuginn [ty. Der gute Liebhaber, 2011] roman

Bergsveinn Birgisson: Svar við bréfi Helgu [no. Johannes Gjerdåker: Svar på brev frå Helga, 2012]

Gerður Kristný: Blóðhófnir [da. Blodhingst, 2011] diktsuite

Kristín Steinsdóttir: Ljósa [ty. Im Schatten des Vogels, 2011] roman

Jón Kalman Stefánsson: Hjarta mannsins («Menneskets hjerte») roman

Gyrðir Elíasson: Hér vex enginn sítrónuviður («Her vokser intet sitrontre») dikt

Gyrðir Elíasson: Suðurglugginn («Sørvinduet») roman

Guðmundur Andri Thorsson (red.): Íslensk bókmenntasaga V. Mál og menning. Reykjavík 2006.

Jürg Glauser: Island – Eine Literaturgeschichte. Verlag J. B. Metzler Stuttgart – Weimar 2011.

bokmenntir.is

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.