The Troubles

Konflikten var fyrst og fremst politisk, og handla om heile Irland skulle samlast som ein sjølvstendig stat, eller om Nord-Irland skulle halda i union med Storbritannia. Dei som støtta foreining av Nord-Irland og republikken Irland, vart kalla nasjonalistar eller republikanarar, medan dei som støtta unionen med Storbritannia, vart kalla unionistar eller lojalistar. Historiske forhold og faktiske eller påståtte urettar i løpet av dei siste meir enn 400 åra gav næring til striden.

I nokon samanhengar vert det tala om at striden mellom katolikkar, som for det meste var nasjonalistar, og protestantar, som for det meste var unionistar. I dag er det relativt brei semje om at konflikten ikkje fyrst og fremst var ein religiøs konflikt, sjølv om det er lett å påvisa historisk at religionen har vorte brukt til å mobilisera for eigne gruppeinteresser.

Dei viktigaste aktørane i den valdelege konflikten i Nord-Irland på den nasjonalistiske sida har vore IRA (Irish Republican Army) og INLA (Irish National Liberation Army), som var to ulovlege militant nasjonalistiske organisasjonar. På lojalistisk side var dei viktigaste aktørane paramilitære organisasjonar som Ulster Volunteer Force (UVF) og Ulster Defence Association (UDA). Britiske militære styrkar – irekna spesialtroppar som fallskjermjegarar og det nordiske politiet Royal Ulster Constabulary (RUC) – var og sentrale aktørar. Politistyrkane og militærapparatet i Republikken Irland kan og reknast med, sjølv om dei spela ei langt mindre rolle.

IRA og INLA førte ein geriljakampanje mot britiske styrkar og politiet, og ei bombekampanje mot kommersielle mål, infrastrukturmål og politiske mål. Dei lojalistiske paramilitære organisasjonane slo til mot republikanarar/nasjonalistar og relativt ofte mot katolikkar generelt. Sjølv rekna dei dette som svar på republikansk vald.

Den britiske hæren og politiet RUC dreiv med etterforsking og etterretning mot republikanarar fyrst og fremst, og gjorde mange forsøk på infiltrasjon. Tryggingstyrkane gjekk og til valdeleg aksjon mot skuldlause sivile, for eksempel ved Bloody Sunday i 1972. Det er også veldokumenterte døme på at tryggingsstyrkane samarbeidde med lojalistiske grupperingar. The Troubles medførte også at rettstryggleiken ved avhøyr og i rettssaker vart sett kraftig under press, med hardhendte forhøyrsmetodar og ei rad tilfelle av domar mot uskuldige som sona mange år i fengsel.

Under the Troubles oppstod gateopptøyar, masseprotestar og sveltestreikar blant republikanske fangar, periodar med no-go-areas der hæren og politiet ikkje kunne gå inn i visse bydelar og dessutan organisert sivil ulydnad. Segregering i nasjonalistiske og unionistiske bustadområde var ein verknad av the Troubles.

Snart 25 år etter the Troubles står framleis fredsmurane som ei påminning om at segregasjonen framleis er eit faktum.

• IRA – Irish Republican Army
• Irland – forholdet til Nord-Irland
• Nord-Irlands historie
• Ulster Defence Association
• Ulster Volunteer Force

• CAIN: Northern Ireland Conflict, Politics, and Society. Information on 'the troubles'. (ulster.ac.uk)

• Feeney, Brian (2014); A short history of the troubles. Dublin, O'Brien Press.
• McMahon, Sean (2011); A brief history of Northern Ireland. Belfast, The Brehon Press.
• O'Leary, Brendan (2020); A treatise on Northern Ireland. Volume 2: Control. Oxford, Oxford University Press.