Sydvaranger var en avis i Kirkenes som kom ut fra mai 1913 til februar 1941.

Historie

Sydvaranger, onsdag 22. september 1915
Forside av Sydvaranger 22. september 1915.
Sydvaranger, onsdag 22. september 1915
Av /Nasjonalbilioteket .
Forside av Sydvaranger fra 1940.

Sigurd Wilhelm Dørum var født i Steigen 1889 og utdannet seg til typograf i Bodø. Etter kort tid som redaktør av Østfinnmarkens Folkeblad kjøpte han i 1917 Kirkenes boktrykkeri og Sydvaranger. Fra 1924 var han medlem av styret i Sør-Varanger Høyre og deltok flere år som folkevalgt i Sør-Varanger herredsstyre og formannskap. Som varamann møtte han også i Stortinget og hadde flere offentlige verv. Høsten 1940 støttet han Joseph Terbovens kommissariske statsråder. Dørum hevdet at med de nye og raske endringene i Europa «kommer vi over i en mere moderne og mere ansvarsbetont form for styre av land og folk», og støtte til NS var den eneste farbare vei, om «vi vil fortsette som et fritt folk». I 1948 ble Dørum dømt for sin aktivitet og sitt NS-medlemskap under okkupasjonen.

Forside av Sydvaranger fra 1940.
Norsk presses historie.

31. mai 1913 fikk Kirkenes endelig sin egen avis. Redaktør og utgiver av Sydvaranger var Ingebrigt Woll. Under hans tid er det vanskelig å identifisere noen spesifikke partipolitiske sympatier, selv om avisen var borgerlig orientert. Men ved stortingsvalget 1924 oppfordret redaktør Sigurd Dørum leserne til å støtte Frisinnede Venstre. I 1927 var parolen å stemme «med Frisindede Venstre og Høire» fordi man her la «mere vekt på den personlige dyktighet end paa den blinde partifanatisme».

Og nettopp aversjonene mot «smålige partipolitiske hensyn» var begrunnelsen for omfavnelse av det fascistiske Fedrelandslaget. Under kommunevalget i 1928 agiterte avisen for Kirkenes og Bjørnevand folkepartier som ble støttet av Fedrelandslaget. Og fra denne posisjonen var veien kort til forsvaret av A/S Sydvaranger under arbeidskonflikten 1928–29. Seinere fortsatte angrepene på organisasjonsretten og fagbevegelsens strid for kollektive avtaler.

Nazisympatier

Hitlers maktovertakelse i 1933 ble i kronikker hilst velkommen. Han framsto som mannen som reddet landet fra kommunismen. At nazistene var «verre antisemiter enn makthaverne» før 1918, ble forklart med at de anså «jøder som de tyske kommunisters intellektuelle førere, og derfor har tatt specielt sikte på dem under sin kamp mot kommunismen». Også general Francos overfall på den spanske regjeringen ble i april 1937 beskrevet som en kamp mot kommunismen og «ikke for diktatur».

Sovjets angrep på Finland 1939–40 var et «kynisk maktovergrep» som sto i en klasse for seg. Ja, «selv ikke Polens skjebne var så knusende uretferdig», skrev Dørum i mars 1940. Russerne hadde stanset sin frammarsj. «Men for hvor lenge?»

Fra 3. april til 4. juli 1940 foreligger det ingen bevarte blader, men utgavene fram til siste kjente, 6. februar 1941, viser at ikke ett eneste kritisk ord ble rettet mot okkupantene. Fra oktober 1940 støttet avisen opp om nyordningen. Nasjonal Samling var det eneste partiet som kunne «arbeide for vårt lands fremgang og utvikling», og det hadde krav på at alle nordmenn sluttet opp om dets virksomhet.

13. januar 1941 ble redaktør Sigurd Dørum av innenriksdepartementet utnevnt til ordfører i Sør-Varanger.

Opplag

År Opplag
1932 1500

Fakta

  • Første nr. 31.5.1913. Siste nr. 6.2.1941.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg