Socialdemokratiska Parti

Det ble stiftet i 1899 på rent marxistisk grunnlag, tok 1903 navnet Finlands sosialdemokratiske parti. Ved landdagsvalget i 1906 fikk det den største gruppen og vant flertall i 1916. Etter den finske borgerkrigen ble det i 1919 reorganisert under moderat ledelse og fikk ved riksdagsvalget samme år igjen nasjonalforsamlingens største gruppe, en posisjon det beholdt gjennom hele mellomkrigstiden. Under Vainö Tanners ledelse utviklet partiet seg i parlamentarisk og reformistisk retning etter skandinavisk mønster.

Siden 1945 har partiet som oftest hatt Riksdagens største gruppe, og det har dermed opprettholdt sin posisjon tross avskallinger på venstre fløy i 1945 (Folkedemokratene) og særlig i 1959, da Arbetarnas och småbrukarnas socialdemokratiska förbund ble dannet. Det gikk opp i hovedpartiet igjen i 1972. På dette parlamentariske grunnlag har sosialdemokratene kunnet spille en sentral rolle i hele etterkrigstiden og har deltatt i eller ledet en lang rekke regjeringer. Partiet var imidlertid stengt ute fra regjeringsmakten 1959–1966 på grunn av misnøye fra Sovjetunionens side.

Ved valget 2007 fikk sosialdemokratene 21,4 prosent av stemmene; det har siden gått tilbake til 19,1 prosent i 2011 og 16,5 prosent i 2015, men fikk fremgang i 2019 og ble Finlands største parti. Ved valget i 2023 fikk partiet en ytterligere fremgang, men venstresiden mistet samtidig flertallet.

• Les mer: Riksdagsvalg i Finland (tabell over valgoppslutning)

Partiets statsministere har vært

• Vainö Tanner (1926–1927)
• Karl-August Fagerholm (1948–1950, 1956–1957, 1958–1959)
• Rafael Paasio (1966–1968, 1972)
• Mauno Koivisto (1968–1970, 1979–1982)
• Kalevi Sorsa (1972–1975, 1977–1979, 1982–1987)
• Paavo Lipponen (1995–2003)
• Antti Rinne (2019)
• Sanna Marin (2019–2023)

Paavo Lipponen var partileder 1993–2005; deretter Eero Heinäluoma (2005–2008), Jutta Urpilainen (2008–2014), Antti Rinne (2014–2020) og Sanna Marij (2020–2023).

• Finlands politiske system
• Statsministre i Finland
• Riksdagsvalg i Finland