Mauno Henrik Koivisto, finsk politiker (sosialdemokrat), president 1982–94. Student 1949, studerte sosialøkonomi og tok doktorgraden 1956. I 1958 ble han medlem av direksjonen og året etter administrerende direktør for Arbeidernes Sparebank i Helsinki. Koivisto representerte det sosialdemokratiske parti i Turku bystyre i en kort periode, men deltok ellers ikke i det politiske liv før han mai 1966 ble finansminister i Rafael Paasios koalisjonsregjering. Her viste han seg som en handlekraftig politiker og gjennomførte bl.a. devalueringen av den finske mark 1967. Samme år trådte han ut av regjeringen for å overta sjefdirektørstillingen i Finlands Bank, men mars 1968–april 1970 var han statsminister for en bred koalisjonsregjering av sentrums-og venstrepartier. Som statsminister vant han betydelig og alminnelig anerkjennelse i Finland, særlig for sin energiske og stort sett vellykte kamp mot inflasjonen. I 1968–70 engasjerte han seg sterkt i forhandlingene om et utvidet økonomisk samarbeid i Norden (Nordøk). Han var igjen finansminister feb.–sept. 1972. 1979–82 var han igjen leder for en koalisjonsregjering med samme grunnlag som i 1968. Finlands president fra 1982 etter at Kekkonen trådte tilbake 1981, gjenvalgt 1988.

Ved valget 1988 var det for første gang direkte presidentvalg, der Koivisto fikk 47,9 % av stemmene. Han ble valgt med klar margin i andre (indirekte) valgomgang. Koivisto var en mer pragmatisk politiker enn forgjengeren Kekkonen, og mer av makten gikk tilbake til de parlamentariske organer. Utenrikspolitisk fikk Koivisto i stand oppløsningen av VSB-pakten med Sovjetunionen og Finlands orientering mot Vest-Europa, som bl.a. resulterte i medlemskapet i EFTA 1986 og tilnærmingen til EF/EU, som førte til den finske søknaden om medlemskap 1992.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.