Karl-August Fagerholm

Karl-August Fagerholm var en finsk sosialdemokratisk politiker, og opprinnelig frisør.

Fagerholm kom inn i det politiske liv som formann i frisør-assistentenes fagforbund i 1920–1923 og hadde en rekke viktige tillitsverv innen fagbevegelsen og det sosialdemokratiske parti. Han var riksdagsmann fra 1930 til 1966. Fra 1945 til 1961 var han Riksdagens president, unntatt i de perioder han var statsminister, og igjen fra 1965 til 1966. Ved presidentvalget i 1956 stilte han som Urho Kekkonens motkandidat, men tapte den avgjørende avstemningen i valgmannskollegiet med 149 mot 151 stemmer. Han var sosialminister fra 1937 til 1943 og i 1944, statsminister i Finland fra 1948 til 1950, 1956 til 1957 og 1958 til 1959. Sommeren 1949 stanset han en kommunistisk streikebevegelse som hadde karakteren av et opprørsforsøk, blant annet ved å sette inn væpnet politi i Kemi. Hans regjeringsdannelse i 1958 utløste en alvorlig krise i forholdet til Sovjetunionen. Fagerholm var personlig ikke gjenstand for sovjetisk kritikk, men måtte gå av etter få måneder. Fagerholm var en lederskikkelse innen den svenskspråklige befolkningsgruppen, særlig i kulturlivet. Han har utgitt memoarene Talmannens röst (1977).