Utdanningssystemet i Iran har ni års obligatorisk skolegang fra barna er fylte seks år til de er 14 år. Barneskolen er seksårig, etterfulgt av tre år ungdomsskole og tre år videregående opplæring.

Etter den islamske revolusjon i 1979 ble utdanningssystemet forandret etter islamske prinsipper. De sentrale myndighetene i Iran kontrollerer utdanningen, og myndighetene bruker betydelige offentlige midler på utdanning. En alfabetiseringskampanje ble innledet i 1981 for å bekjempe analfabetisme i landet. Det blir undervist i islam på alle nivåer, og gutter og jenter blir undervist i atskilte klasser. Læreplaner utarbeides sentralt. Undervisningsspråket i den offentlige skolen er persisk, mens det på mange privatskoler undervises på engelsk eller fransk.

I 2015 var under 15 prosent av befolkningen over 15 år analfabeter. Ti prosent av mennene og nærmest 20 prosent av kvinnene (2015). Blant den yngre befolkningen i aldersgruppen 15 til 24 år kan 98 prosent lese og skrive (2015).

Grunnskolen

Grunnskoleutdanningen varer i ni år og er obligatorisk fra barna er seks år til de er tolv år. I det offentlige skolesystemet er utdanningen gratis ved de offentlige skolene. Det finnes også privatskoler som tar skolepenger.

Elevene har fag som studier i islam, persiske studier, lesing, skriving, matematikk og naturfag. Senere blir fag som historie, arabisk og fremmedspråk introdusert. Alle skoler følger det samme nasjonale pensumet.

Ved utgangen av barneskolen må barna bestå en nasjonal eksamen i flere fag slik som matematikk, naturfag, persisk litteratur og teologi.

I følge tall fra UNESCO går om lag halvparten av barna på førskole før de starter på barneskolen (2016). 99,7 prosent av barna starter på grunnskolen (2016).

Ungdomsskolen varer i tre år fra syvende til niende klasse og er del av den obligatoriske utdanningen. I overkant av 80 prosent av den aktuelle aldersgruppen starter på ungdomsskolen.

Videregående opplæring

Om lag 80 prosent av den aktuelle aldersgruppen starter på videregående opplæring. Elevene har mulighet til å velge mellom en akademisk eller en yrkesrettet linje. De som velger en akademisk linje får et vitnemål ved endte studier som kan brukes til å søke opptak til høyere utdanning.

Videregående opplæring er ikke obligatorisk men gratis ved de offentlige skolene.

Høyere utdanning

Tabriz Islamic Art University (2017)
Fakultetet for arkitektur og urbanisme ved Tabriz Islamic Art University. Det ble grunnlagt i 1999 og startet opp virksomheten ved å ta opp 30 bachelorstudenter og 71 masterstudenter og restaurere tre gamle hus i byens historiske bydel Maqsudieh. Siden har fakultetet restaurert og utviklet flere gamle hus.

Tilgangen til høyere utdanning i Iran har økt betydelig de siste årene. 62 prosent i den aktuelle aldersgruppen var innrullert til høyere utdanning i 2018. I tillegg til vitnemålet fra videregående skole må studentene bestå en nasjonal opptakseksamen for å ta høyere utdanning.

Alle høyere utdanningsinstitusjoner i Iran er underlagt myndighetenes kontroll. I etterkant av den islamske revolusjonen i 1979 stengte myndighetene nærmest alle universitetene i landet. Universitetene forble stengt mellom 1980 og 1983 under Iran-Irak-krigen mens myndighetene gjennomgikk pensum. Private høyere utdanningsinstitusjoner fikk ikke lov til å operere i en tiårs periode etter revolusjonen, med unntak av Islamic Azad University som er semi-privat og landets største universitet. En stor vekst i ungdomsbefolkningen førte til at myndighetene etter hvert myknet opp forbudet mot ikke-kommersielle private utdanningstilbydere innen høyere utdanning. Antallet private institusjoner har økt siden.

I dag finnes det både offentlige og private høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr utdanning på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. I følge myndighetene finnes det om lag 50 offentlige universiteter. De offentlige universitetene i Iran har et godt rykte, særlig innenfor ingeniørstudier. Universitetet i Tehran har flere ganger blitt rangert som ett av de 400 beste universitetene på verdensbasis. De offentlige universitetene er gratis mens de private tar skolepenger.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg