Faktaboks

James Clark Ross
Uttale
rås
Født
15. april 1800, London, England
Død
3. april 1862, Aston Abbotts, Buckinghamshire, England
Ross, James Clark

James Clark Ross

Ross, James Clark
Av /※.

James Clark Ross var en britisk marineoffiser som deltok på og ledet ekspedisjoner til både Arktis og Antarktis. Han var nestkommanderende på sin onkel, Sir John Ross' arktisekspedisjon fra 1829−1833. På denne ferden lokaliserte han den magnetiske nordpolen. I 1839−1843 ledet han en ekspedisjon til Antarktis og til området som ble oppkalt etter ham: Rosshavet.

Tidlig liv

Fem av barna til forretningsmannen George Ross og hans kone Christian Clark vokste opp, med James Clark Ross som tredje i rekken. Han var nevø av John Ross (1777−1856) som også er kjent som marineoffiser og leder av ekspedisjoner til Arktis. James gikk inn i den britiske marinen som tolvåring og tjenestegjorde under sin onkel. Han deltok i de siste årene av Napoleonskrigene, først på Actaeon i Østersjøen, Kvitsjøen og Den engelske kanal og så på Driver utenfor Skottlands vestkyst.

Første ekspedisjon til Arktis (1818)

James var offisersaspirant (midshipman) på John Ross' HMS Isabella som, sammen med HMS Alexander under løytnant William Edward Parry, utgjorde den første av en lang serie av ekspedisjoner sendt ut av det britiske admiralitetet for å finne en nordvestpassasje fra Baffinbukta til Beringstredet. Ekspedisjonen returnerte til England med viktige geografiske, meteorologiske, zoologiske og geologiske observasjoner og samlinger, men Ross' feilslutning angående Lancastersundet var uheldig for ham. Han mente å ha sett en fjellkjede som han kalte Crokerfjellene som stengte for videre passasje vestover gjennom sundet.

Andre ekspedisjon til Arktis (1819−1820)

Som følge av uenigheten med John Ross angående «Crokerfjellene» ble Parry sendt tilbake til området i 1819 med HMS Hecla og HMS Griper, med Matthew Liddon som sistnevntes kaptein. James Clark Ross var igjen med som offisersaspirant på Hecla. Ekspedisjonen kom denne gangen gjennom Lancastersundet og derved motbeviste at John Ross' fjell fantes. James Clark Ross fikk en del ansvar for de magnetiske og måneobservasjonene samt botaniske innsamlinger. Planten Geum rossii ble oppkalt etter ham. Isen blokkerte veien videre og vinteren ble tilbrakt i Winter Harbour (Vinterhavn) på sørsiden av Melvilleøya. Dette var den første planlagte arktiske overvintring av britiske marineskip. Vinteren ga god anledning til å bli godt kjent med inuittene og få laget en detaljert beretning om dem. Ross var med på flere sledeekspedisjoner på ettervinteren. Kapp James Ross på Melvilleøya ble oppkalt etter ham.

Flere reiser med Parry (1821−1823, 1824−1825 og 1827)

Parrys neste ekspedisjon i 1821−1823 med Fury og Hecla til kanadisk Arktis resulterte i at Ross etterpå ble forfremmet til løytnantsgrad. Ross's gull (rosenmåke) ble oppkalt etter ham og han ble innvalgt i Linnean Society of London. Året etter var de samme skipene igjen i samme område, men denne gangen ble Fury drevet i land på Fury Point, Somersetøya og måtte forlates. Begge mannskapene reiste hjem med Hecla etter overvintringen. På alle de nevnte ekspedisjonene til området nord for det kanadiske fastlandet ble det utført viktige geografiske kartlegginger og vitenskapelige innsamlinger. Ross fikk stadig mer ansvar for det vitenskapelige arbeidet.

På sin siste reise med Parry i 1827 dro de med Hecla til Svalbard i et forsøk på å nå Nordpolen. De nådde helt til Svalbards nordligste øyer, Sjuøyane, hvor Rossøya ble oppkalt etter James Clark Ross. For å finne en høvelig havn måtte de sørover igjen til Sorgfjorden. Derfra startet de nordover 21. juni med to sledebåter som ble dratt over isen eller seilt på åpent vann. Ross var leder på den ene båten, Endeavour. De nådde cirka 82°45' nordlig bredde som da var lengst-nord rekorden som ble stående i nesten 50 år, frem til 1875. De var tilbake i Sorgfjorden 21. august. Ross ble nå forfremmet til kaptein.

I 1828 ble James Clark Ross valgt inn som medlem av det vitenskapelige Royal Society i London.

Med John Ross tilbake til Nordvestpassasjen (1829−1833)

John Ross ble nå tilbudt å være leder for en privat ekspedisjon til Lancastersundet og videre vestover. Hans nevø James ble med som nestkommanderende, da det ikke var utsikter til aktiv tjeneste i marinen på den tiden. Ekspedisjonen kom til å tilbringe et rekord antall for slike ekspedisjoner av 4½ år i Arktis. James dro langt omkring på sledeekspedisjoner og fikk bekreftet at Boothia-halvøya ikke var en øy. Dette hadde inuitter allerede fortalt dem. Han krysset halvøya til King Williamøya og fikk bygd en varde på vestsiden av øya. Ikke minst fikk han stadfestet for første gang posisjonen til den magnetiske nordpolen 1. juni 1831. I tillegg samlet han informasjon om inuittene som levde i området. Først sommeren 1833 kom de seg ut av isen i småbåter og ble plukket opp av hvalfangerskipet Isabella i Lancastersundet.

I oktober 1834 ble Ross forfremmet til en høyere kapteinsgrad (post captain) og i 1835−1838 arbeidet han sammen med blant andre Edward Sabine på en systematisk geomagnetisk kartlegging av Storbritannia. Innimellom ble han beordret til å redde hvalfangstskip i Davisstredet, men det viste seg ikke å være nødvendig. Han ble tilbudt ridderskap for tjenester i Arktis, men takket nei av ukjent grunn.

Antarktis (1839−1843)

Ross var leder for den store britiske marineekspedisjonen til Antarktis 1839−1843 med skipene HMS Erebus og HMS Terror. Francis Crozier (1796–1848) var kaptein på Terror. Han og Ross var nære venner etter å ha tjenestegjort sammen på to av Parrys ekspedisjoner. Hovedmålsettingen var å foreta en serie med magnetiske observasjoner i sør, men mye annet ble også gjort. Det antarktiske kontinentet ble omseilt og skipene ble de første til å klare å komme gjennom pakkisen i Rosshavet. Cirka 900 kilometer av kysten av Victoria Land på vestsiden av Rosshavet ble grovt kartlagt og gjort krav på for Dronning Victoria på Possessionøya 12. januar 1841. Blant annet ble Ross Ice Shelf, Rossøya og Mount Erebus oppdaget og inngående magnetiske målinger ble foretatt. Flere av de subantarktiske øyene ble besøkt. Vintrene ble tilbrakt blant annet på Tasmania og Falklandsøyene.

Blant flere utmerkelser ble Ross utnevnt til ridder i 1844.

Tilbake til Arktis (1848−1849)

Etter returen til England i 1843 pensjonerte Ross seg og han takket nei til å lede det neste britiske forsøket på å gjennomseile Nordvestpassasjen. Det ble i stedet John Franklin som ble leder med Francis Crozier som nestkommanderende etter Ross' anbefaling. Etter at Franklins ekspedisjon med Erebus og Terror og 129 menn forsvant i det nordlige kanadiske området dro Ross med skipene Enterprise og Investigator på leting etter dem i 1848. Vinteren ble tilbrakt ved Somersetøya og lange sledereiser ble foretatt derfra for å lete etter tegn til Franklins ekspedisjon. Cirka 250 nye kilometer av kystene ble kartlagt uten at noe ble funnet.

Familie

James Clark Ross giftet seg i oktober 1843 med Anne Coulman og de fikk fire barn: James, Anne, Thomas og Andrew. I 1856 ble Ross utnevnt til kontreadmiral. Hans kone døde i 1857 og han selv fem år senere.

Utgivelser

Blant annet:

  • A Voyage of Discovery, Made Under the Orders of the Admiralty, in His Majesty's Ships Isabella and Alexander, for the Purpose of Exploring Baffin's Bay and Inquiring into the Probability of a North-West Passage (1819)
  • Narrative of a second voyage in search of a North-west Passage and of a residence in the Arctic regions during the years 1829, 1830, 1831, 1832, 1833 (1835)
  • A Voyage of Discovery and Research in the Southern and Antarctic Regions during the years 1839−1843 (1847)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Headland, Robert K. (1993): Chronological List of Antarctic Expeditions and Related Historical Events, isbn 0 521 30903 4
  • Holland, Clive ((1994): Arctic Exploration and Development c.500 b.c. to 1915, isbn 0-8240-7648-6
  • Schledermann, Peter (2005): Ross, Sir James, Encyclopedia of the Arctic, isbn 1-57958-436-5

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg