Forside av første utgave av Selbyggen 6. mars 1889.
Selbyggen er en lokalavis som utkommer i Selbu. Avisen ble grunnlagt i 1889 og eies av flere mindre aksjonærer. Selbyggen dekker Selbu og Tydal kommuner.
Avisen kom i begynnelsen kun ut med gjengivelse og trykking av referater fra lokalpolitiske møter. I avisform fra midten av 1890-tallet.
Det var krav om offentliggjøring av herredsstyrets forhandlinger som førte til Selbyggens spede start i 1889. Folk i Selbu og Tydal ville ha referert ordskiftet og vedtakene. Selbu og Tydal var én kommune inntil 1901 da Tydal ble utskilt som egen kommune.
Kravet førte til at det ble innkjøpt en hektograf fra Göteborg. Brødrene John og Ola Aas skrev møtereferatene for hånd, og ved hjelp av hektografen ble referatene mangfoldiggjort i et antall av to hundre. Referatene kalte de Selbyggen. Redaktøren av bygdeboka for Selbu mener at Selbyggen var det første bygdebladet som begynte å komme ut i amtet. Avisen kom ut to–tre ganger i måneden, men fra 1894 kom Selbyggen ukentlig.
I 1896 ble Ola Aas alene om redaktøransvaret. Han var avholdsmann, målmann og ihuga Venstre-tilhenger. Venstres saker stod sterkt i bygda på denne tida, og den nye lokalavisen hadde mye av æren for det.
I de første numrene av lokalbladet kan vi følge heftige ordskifter om fordelingen av offentlige goder mellom de ulike grendene. Dette gjaldt for eksempel trasévalg for veier og utbygging av telefonnettet. Ola Aas solgte i 1914 Selbyggen til Johan Setsaas i Nordenfjeldske annonsebyrå, men fortsatte som redaktør fram til 1924, da avisen måtte ta et opphold på fem år.
Krigsårene ble en vanskelig tid for lokalavisen i Neadalen. Papirrasjonering og tysk sensur ble for vanskelig både for eiere og redaktør. Utpå sommeren 1942 stoppet avisen og kom ikke i gang igjen før et interesseselskap startet opp på nytt i 1947. Men de økonomiske utsiktene for en varig drift var dystre, og bladet ble nå drevet på dugnad.
Etter flere redaktørskifter ble Odd Rygg ansvarlig for avisen fra 1965, og nå økte både annonsemengden og antallet abonnenter. De siste tiårene har avisen blitt modernisert, fått bedre bladbunad, mer moderne bildebruk og egen nettutgave.
| 1986 | 2816 |
|---|---|
| 1988 | 2748 |
| 1990 | 2828 |
| 1991 | 2907 |
| 1992 | 2952 |
| 1993 | 2998 |
| 1994 | 2950 |
| 1995 | 2996 |
| 1996 | 3023 |
| 1997 | 2856 |
| 1998 | 3117 |
| 1999 | 3119 |
| 2000 | 3150 |
| 2001 | 3167 |
| 2002 | 3201 |
| 2003 | 3243 |
| 2004 | 3207 |
| 2005 | 3290 |
| 2006 | 3251 |
| 2007 | 3267 |
| 2008 | 3306 |
| 2009 | 3227 |
| 2010 | 3262 |
| 2011 | 3181 |
| 2012 | 3121 |
| 2013 | 3039 |
| 2014 | 2981 |
| 2015 | 3118 |
| 2016 | 3107 |
| 2017 | 2958 |
| 2018 | 2907 |
| 2019 | 2832 |
| 2020 | 2763 |
| 2021 | 2848 |
| 2022 | 2762 |
| År | Opplag |
|---|---|
| 2015 | 3101 |
| 2020 | 2763 |
Opplagstallene fra 2015 gjelder papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Kilden er opplagstallene avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.