Sagene kirke

Sagene kirke er komponert sammen til en blanding av langkirke, sentralkirke og korskirke. Materialer og detaljer frembringer stor variasjon. Utbygget bak koret rommet opprinnelig konfirmantsal, en forløper til senere tiders menighetshus.

Sagene kirke
Av /Arfo forlag.
Sagene kirke
Sagene kirke
Av /Arfo forlag.

Sagene kirke er en korskirke i mur i Sagene og Iladalen sokn i Oslo kommune. Den er tegnet av arkitekt Christian Fürst og ble oppført og vigslet i 1891. Kirken har 600 sitteplasser. Kirken har vernestatus som «listeført (etter 1850)».

Sagene kirke er i norsk sammenheng ganske særpreget i utformingen og skiller seg med sitt sentraltårn og tettvokste preg ut blant de mange nygotiske teglstenskirkene fra denne tiden.

Bakgrunn

Sagene kirke er den første permanente kirken i bydelen som tidligere sognet til Gamle Aker kirke. Sagene ble eget sogn i Kristiania i 1880 etter at byen var utvidet få år tidligere. Her var tidligere gammelt jordbruksområde. Fossene i Akerselva ga dessuten langt tilbake grunnlag for møller og sager. Fra 1840-årene vokste landets første moderne industri frem her med tekstilfabrikker, store møller og mekanisk verksted.

Kirken ble oppført ved Gråbeinsletta og førte til at bydelens sentrum etter hvert flyttet fra Sagenes gamle torv lengre nede ved elva ved de legendariske fabrikkene Graahs spinneri og Hjula veveri.

Arkitekturen

Det ble avholdt en arkitektkonkurranse om den nye kirken i 1887 og kirken ble oppført 1888–1891. Vinneren av konkurransen var Christian Fürst, som på denne tiden fullførte Trefoldighetskirken i Arendal. Prosjektet var preget av Johannes Otzens nyere tyske nygotikk, med grunnplan som et latinsk kors, men med en sterkere sentraliserende plan. Det var oppnådd med et kortere hovedskip der halvparten dessuten var oppfylt av et dypt orgelgalleri. Det store sentralrommet i krysset ble utvendig kronet av hovedtårnet og flankert av fire mindre tårn i hjørnene mellom korsarmene. To av dem rommer trapper til tverrskipsgalleriene, de to andre gir rom for kommunikasjon mellom tverrskipene og hovedskipet.

Den sterkt sentraliserte formen i tilslutning til Eisenach-regulativets anbefalinger er imidlertid ikke det eneste som stammer fra Johannes Otzen. Fürst, som hadde vært Otzens assistent, hadde tydeligvis fulgt godt med i sin gamle mesters nyere arbeider. Det er således tydelig at Otzens Heiligen Kreuz kirke i Berlin fra 1885–1888 var et forbilde for hovedformene, men sentralkuppelen der ble byttet ut med en tårnform lik den Otzen benyttet i St. Jacobi kirke i Kiel fra 1882–1885.

Kirkebygget

Sagene kirke

En kuppelform med bjelkekonstruksjoner markerer sentralrommet.

Sagene kirke
Av /Arfo forlag.
Sagene kirke

Hovedskipet er langt nok til å gi det virkningsfulle lengdeperspektivet, men slutter seg også tett til sentralrommet.

Sagene kirke
Av /Arfo forlag.

Med hovedtårnet plassert over krysset, er hovedfasaden i stedet monumentalisert med et stort rosevindu i gavlveggen og flankerende mindre tårn. Disse tårnene inneholder sideinnganger og trapper til orgelgalleriet, og de er dessuten kirkens klokketårn. Alle de mindre tårnene har karakteristiske kjegleformete tårnhetter med svai, mens hovedtårnet har kvadratisk form med gavl på hver side og tårnhette formet som en høy åttekantet pyramide.

Sideskipene smyger seg langs hovedskipet under lave pulttak. En tilsvarende form ligger som en krans rundt koret og inneholder sakristier og forganger. Disse lavere tilbyggene og den sterkt sentraliserende tendensen gir et mindre høyreist preg enn i Trefoldighetskirken i Arendal. En egen sal for undervisning av 80 konfirmanter ble lagt i et eget utbygg i midtaksen mot øst.

Materialbruken er gjennomført med rød forblendstenstegl fra Borgestad ved Porsgrunn, mens det er benyttet svartbrun glassert tegl som fasadebånd og bueslagsmarkeringer.

Sagene kirke står uten større endringer utvendig.

Sagene kirke

Alle korsarmer åpner seg vidt ut mot sentralrommet. Altertavlen er en kopi etter Rubens i Antwerpens domkirke.

Sagene kirke
Av /Arfo forlag.

Interiør

Innvendig ble innredningen som opprinnelig var brunbeiset, malt i nye farger i 1956. Altertavlens ramme er i en noe uvanlig bjelkekonstruksjon som man imidlertid også finner i Jakob kirke fra 1880 i Oslo. Maleriet i Sagene viser Nedtakelsen fra korset og er en kopi av Christen Brun etter Peter Paul Rubens i Antwerpens domkirke.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg