Sagene kirke

Sagene kirke er komponert sammen til en blanding av langkirke, sentralkirke og korskirke. Materialer og detaljer frembringer stor variasjon. Utbygget bak koret rommet opprinnelig konfirmantsal, en forløper til senere tiders menighetshus.

Sagene kirke
Av /Arfo forlag.

Sagene kirke er en korskirke i mur og ligger i Sagene og Iladalen sokn i Oslo kommune. Den er tegnet av arkitekt Christian Fürst og ble oppført og vigslet i 1891. Kirken har 600 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført (etter 1850).

Historie

Sagene kirke er den første permanente kirken i bydelen som tidligere sognet til Gamle Aker kirke. Sagene ble eget sogn i Kristiania i 1880 etter at byen var utvidet få år tidligere. Her var tidligere gammelt jordbruksområde. Fossene i Akerselva ga dessuten langt tilbake grunnlag for møller og sager. Fra 1840-årene vokste landets første moderne industri frem her med tekstilfabrikker, store møller og mekanisk verksted. De ga levebrød for Oscar Braatens velkjente persongalleri. Kirken ble oppført ved Gråbeinsletta og førte til at bydelens sentrum etter hvert flyttet fra Sagenes gamle torv lengre nede ved elva ved de legendariske fabrikkene Graahs spinneri og Hjula veveri.

Kirkebygget

Sagene kirke

Hovedskipet er langt nok til å gi det virkningsfulle lengdeperspektivet, men slutter seg også tett til sentralrommet.

Sagene kirke
Av /Arfo forlag.
Sagene kirke
Sagene kirke
Av /Arfo forlag.

Det ble avholdt en arkitektkonkurranse om den nye kirken i 1887 og kirken ble oppført 1888- 1891. Vinneren av konkurransen var Christian Fürst, som på denne tiden fullførte Trefoldighetskirken i Arendal. Også her var det Johannes Otzens nyere tyske nygotikk som preget prosjektet, med grunnplan som et latinsk kors, men med en sterkere sentraliserende plan. Det var oppnådd med et kortere hovedskip der halvparten dessuten var oppfylt av et dypt orgelgalleri. Det store sentralrommet i krysset ble utvendig kronet av hovedtårnet og flankert av fire mindre tårn i hjørnene mellom korsarmene. To av dem rommer trapper til tverrskipsgalleriene, de to andre gir rom for kommunikasjon mellom tverrskipene og hovedskipet.

Med hovedtårnet plassert over krysset, er hovedfasaden i stedet monumentalisert med et stort rosevindu i gavlveggen og flankerende mindre tårn. Disse tårnene inneholder sideinnganger og trapper til orgelgalleriet, og de er dessuten kirkens klokketårn. Alle de mindre tårnene har karakteristiske kjegleformete tårnhetter med svai, mens hovedtårnet har kvadratisk form med gavl på hver side og tårnhette formet som en høy åttekantet pyramide.

Sideskipene smyger seg langs hovedskipet under lave pulttak. En tilsvarende form ligger som en krans rundt koret og inneholder sakristier og forganger. Disse lavere tilbyggene og den sterkt sentraliserende tendensen gir et mindre høyreist preg enn i Trefoldighetskirken i Arendal. En egen sal for undervisning av 80 konfirmanter ble lagt i et eget utbygg i midtaksen mot øst.

Det er en mektig kirkebygning kommunen reiste i arbeiderbydelen. Også materialbruken er gjennomført med rød forblendstenstegl fra Borgestad ved Porsgrunn, mens det er benyttet svartbrun glassert tegl som fasadebånd og bueslagsmarkeringer.

Sagene kirke er i norsk sammenheng ganske særpreget i utformingen og skiller seg med sitt sentraltårn og tettvokste preg ut blant de mange nygotiske teglstenskirkene fra denne tiden. Den sterkt sentraliserte formen i tilslutning til Eisenach-regulativets anbefalinger er imidlertid ikke det eneste som stammer fra Johannes Otzen. Hans gamle assistent Christian Fürst hadde tydeligvis fulgt godt med i sin gamle mesters nyere arbeider. Det er således tydelig at dennes Heiligen Kreuz kirke i Berlin fra 1885–1888 var et forbilde for hovedformene, men sentralkuppelen der ble byttet ut med en tårnform lik den Otzen benyttet i St. Jacobi kirke i Kiel fra 1882–1885.

Også andre kirker av Otzen bidro med forbilder for forskjellige detaljer, så Sagene kirke ble i mindre grad preget av en enkelt kirke slik som Trefoldighetskirken i Arendal. Den nå mer erfarne Fürst var blitt i stand til å skape en mer selvstendig komposisjon selv om det fremdeles var periodens største arkitekt for lutherske kirker som dominerte formspråket.

Den nyskapende og meget produktive Otzen påvirket nesten alle de større kirkene i Norge, tegnet av våre beste arkitekter på denne tiden. I Sagenes nabomenighet på Grunerløkka på den andre siden av Akerselva, bygget man ny kirke samtidig, og tendensen er tydelig også der. Der ble konkurransen vunnet av den unge Henrik Bull som snart skulle bli en av landets aller fremste arkitekter. Han var akkurat ferdig utdannet i Berlin, og laget arbeidstegningene mens han var elev ved nettopp Otzens mesteratelier.

Sagene kirke står uten større endringer utvendig.

Sagene kirke

Alle korsarmer åpner seg vidt ut mot sentralrommet. Altertavlen er en kopi etter Rubens i Antwerpens domkirke.

Sagene kirke
Av /Arfo forlag.

Interiør

Sagene kirke

Kirken heiligen Kreuz i Berlin av Johannes Otzen var et viktig forbilde.

Som i Otzens kirker finner man i Sagene stadig nye detaljer. Meningsbærende dekor er konsentrert om liturgisk inventar slik som vinranken på prekestolen.

Sagene kirke
Av /Arfo forlag.
Sagene kirke

En kuppelform med bjelkekonstruksjoner markerer sentralrommet.

Sagene kirke
Av /Arfo forlag.

Innvendig ble innredningen som opprinnelig var brunbeiset, malt i nye farger i 1956. Altertavlens ramme er i en noe uvanlig bjelkekonstruksjon som man imidlertid også finner i Jakob kirke fra 1880 i Oslo. Maleriet i Sagene viser Nedtakelsen fra korset og er en kopi av Christen Brun etter Peter Paul Rubens i Antwerpens domkirke.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg