Den islamske revolusjonsgardens korps (sepah-e pasdaran-e enqelab-e eslami) utgjør en gren av Irans væpnede styrker, men opererer uavhengig. Revolusjonsgarden ble grunnlagt i 1979 for å forsvare Den islamske republikken mot indre og ytre trusler.

Revolusjonsgarden synes også å ha en funksjon som motvekt mot hæren, flyvåpenet og marinen. Den rapporterer direkte til landets øverste leder og ikke til den militære ledelsen. Garden er samtidig også en betydelig økonomisk og politisk aktør i Iran.

Bakgrunn

Revolusjonsgarden
Revolusjonsgarden marsjerer under en markering for 22-årsdagen på starten av krigen mot Iran (1980–1988).
Revolusjonsgarden
Av /AP/NTB.

I 1953 hadde hæren vist seg bestikkelig i kuppet mot den folkevalgte statsministeren Muhammad Mosaddeq, og de islamske lederne som kom til makten etter revolusjonen i 1979, mente derfor at hæren ikke kunne stoles på. Løsningen ble å opprette Revolusjonsgarden – som en halvmilitær gruppe med oppgave å beskytte det nye islamske regimet. Den ble reorganisert som en konvensjonell militær styrke under krigen mot Irak i 1980–1988.

Posisjon

Revolusjonsgarden har styrket sin posisjon i Iran de senere år, spesielt i presidentperioden til Mahmoud Ahmadinejad (2005–2013). Ahmadinejad var selv veteran fra Revolusjonsgarden og rekrutterte flere av gardens medlemmer til sentrale politiske stillinger. I hans første presidentperiode hadde over halvparten av regjeringsmedlemmene bakgrunn fra Revolusjonsgarden. I sin tiltredelsestale i 2013 rettet etterfølgeren, president Hassan Rouhani, oppmerksomheten mot dette problemet og tok til orde for et klarere skille mellom økonomi og politikk.

Da det brøt ut politiske protester i forbindelse med presidentvalget i 2009, spilte Revolusjonsgarden og Basij en helt sentral rolle i å slå ned protestene og opposisjonsbevegelsen kalt Den grønne bevegelsen. Også under nyere bølger med sosial uro og politiske protester, har Revolusjonsgarden og Basij bidratt til å bekjempe opposisjonelle stemmer i landet.

Revolusjonsgarden er også en betydelig økonomisk aktør med interesser i forsvarsindustrien, bygg og anlegg, laboratorier ved universitetene og olje- og gassindustrien.

Organisering

Revolusjonsgarden ((pasdaran i kortform på persisk) består av en egen hær, marine, flyvåpen og etterretning. Den har hånd om de ballistiske rakettvåpnene, og irregulære operasjoner via sin egen elitestyrke (Quds) og partnere i andre land, blant annet Hizbollah i Libanon. Fra 2007 har også den frivillige paramilitære styrken Basij stått under Revolusjonsgardens ledelse.

Garden har en personellstyrke på omkring 190 000 personell og kontrollerer Basij-militsen, som ved mobilisering har omkring 600 000 personell.

Som for alle iranske styrker er gardens organisasjon uklar, men den er rapportert å ha to panserdivisjoner, tre panserbrigader, åtte infanteridivisjoner, fem infanteribrigader, tre divisjoner med spesialstyrker, en flybåren brigade og opptil 3000 små «Stay Behind»-grupper. Taktikken er i stor grad basert på lette panservernvåpen, missiler mot helikoptre, vei- og bilbomber (Improvised Explosive Devices), som planlegges brukt som i Irak og Afghanistan, og landminer. Øvingsnivået er stort sett begrenset, og styrkene forventes å operere spredt, i stor grad bak angripernes linjer, mye konsentrert om bakhold og strid i byer og tettbebyggelse og i langvarig utmattelseskrig.

Revolusjonsgarden har et samlet styrketall på 190 000 aktivt personell, hvorav 150 000 bakkestyrker, 25 000 personell i en marine, inkludert 5000 marinesoldater, og 15 000 personell i en luftkomponent. Luftkomponenten har av materiell åtte kampfly av typen Su-22 og 15 trengingsfly av typen Tucano, som også kan brukes som lette angrepsfly. I tillegg har luftkompnenten mellomdistanse- og kortdistanse ballistiske missiler, mellomdistanse- og lavforsvarsluftvernmissiler, og tunge og middelstunge droner. Revolusjonsgardens marine har 129 patruljefartøy, fem landgangsfartøy, tre logistikk- og hjelpefartøy, et mindre antall helikoptre og kystforsvar med kryssermissiler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg