Raoul Wallenberg

Raoul Wallenberg av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Raoul Wallenberg var en svensk diplomat. Han arbeidet under andre verdenskrig ved den svenske legasjonen i Budapest med å hjelpe forfulgte ungarske jøder. I 1945 ble han arrestert av sovjetiske myndigheter, og han døde i sovjetisk fangenskap.

Etter endt utdanning som arkitekt i USA i 1935 engasjerte Wallenberg seg innen bank- og forretningsvirksomhet. I 1936 befant han seg i Palestina, der han praktiserte ved Hollantse Bank. Her kom han i kontakt med utvandrede jøder fra Tyskland, og ble kjent med de trengsler disse hadde opplevd i hjemlandet. Raouls egen mormor tilhørte den jødiske slekten Benedicks, som riktignok konverterte til kristendommen da de ankom Sverige på slutten av 1700-tallet. 

I 1942 arbeidet Wallenberg i Budapest for handelsfirmaet Mellaneuropeiska Handels AB, ledet av den ungarskfødte jøden Koloman Lauer. Etter Tysklands okkupasjon av Ungarn i 1944 tok den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt initiativ til opprettelsen av organisasjonen War Refugee Board (WRB), med formål å redde jøder ut av Ungarn. På Lauers forslag ble Wallenberg utpekt til å lede WBRs operasjoner i Ungarn.

Raoul Wallenberg var språkmektig, tilhørte et kjent finansimperium (se Wallenberg) og hadde dertil en særlig personlig autoritet; han ble derfor ansett å være rette mann for den krevende oppgaven. Han ble utrustet med svensk diplomatpass for formålet og utnevnt til legasjonssekretær ved Sveriges ambassade i Budapest. 

Bare to måneder etter nazistenes okkupasjon var 435 000 ungarske jøder blitt transportert til utrydningsleire. Arrestasjonene og transportene ble ledet av SS-offiseren Adolf Eichmann. Gjennom forhandlinger med SS og senere det ungarske quisling-regimet, bestikkelser og dristige operasjoner bygde Wallenberg opp en effektiv organisasjon som ved hjelp av midlertidige svenske pass reddet titusenvis av jøder unna konsentrasjonsleirene

Etter sovjethærens okkupasjon av Ungarn ble Wallenberg arrestert av sovjetiske myndigheter i januar 1945. De meldte til å begynne med at Wallenberg hadde det bra og snart ville bli løslatt, men hevdet senere at han var død i et fengsel i Sovjetunionen i 1947. Flere vitneprov tydet imidlertid på at han var i live etter dette tidspunktet.

Wallenbergs uvisse skjebne var stadig fremme under den kalde krigen, blant annet under president Jimmy Carters kampanje for menneskerettigheter i Sovjetunionen i 1970-årene. Etter Sovjetunionens fall ble sovjetiske arkiver gjort tilgjengelig for svenske forskere, og det er overveiende sannsynlig at Wallenberg døde i 1947. Offisielt døde han 16. juli 1947. Det er ikke utelukket at han ble henrettet. I ettertid er det rettet kritikk mot den svenske utenriksministeren Östen Undén og Sveriges moskvaambassadør Staffan Söderblom for sendrektig og tafatt håndtering av Wallenberg-saken etter krigen. I mars 2016 ble Wallenberg offisielt erklært død av svenske myndigheter.

Minnesmerker over Wallenberg finnes blant annet i London og utenfor FN-hovedkvarteret i New York.

  • Ingrid Carlberg: Det står ett rum och vänter på dig. Berättelsen om Raoul Wallenberg. 2012.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.