Sovjetunionens hær var den landbaserte delen av Sovjetunionens væpnede styrker. Opprinnelig gikk den under navnet Den røde armé, men skiftet navn til Sovjetunionens hær i februar 1946. Fra mars 1946 ble den ledet av marskalk av Sovjetunionen, Georgij Zjukov, som hadde vært generalstabssjef under andre verdenskrig. Zjukov ble imidlertid snart avsatt til fordel for Ivan Konev.
Sovjetunionens hær
Demobilisering etter krigen
Etter krigens slutt i 1945 ble de samlede væpnede styrker redusert fra 11,3 millioner til 2,8 millioner, hvorav hærstyrkene fra 9,8 til 2,4 millioner. Men sovjetiske styrker, som hadde frigjort Øst-Europa fra Nazi-Tyskland, ble stående i de østeuropeiske landene, med unntak av Tsjekkoslovakia og Albania.
Militært engasjement
Sovjetiske militære styrker deltok i svært begrenset grad i Korea-krigen, heller ikke i Vietnam-krigen. De var derimot aktivt involvert i nedkjempelsen av oppstanden i Berlin i 1953 og i Ungarn i 1956. Sammen med andre Warszawa-pakt-land intervenerte sovjetiske styrker for å slå ned den såkalte «Praha-våren» i Tsjekkoslovakia i 1968. I 1969 var sovjetiske styrker involvert i en grensekonflikt med Kina. I 1979 gikk sovjetiske styrker inn i Afghanistan for å støtte den sittende regjeringen. Dette førte til en langvarig krig mot afghanske mujahedin-styrker som først ble avviklet i 1989.
Oppløsning
Etter Sovjetunionens oppløsning i desember 1991 ble hærens soldater og materiell fordelt på Sovjetunionens etterfølgerstater. Mesteparten ble inkorporert i Russlands bakkestyrker. Forsøk på å bevare hærens enhet hadde mislyktes, og i juni 1993 ble de siste rester av den gamle sovjetiske kommandostrukturen oppløst.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.