Palaiologene var en bysantinsk (østromersk) adelsslekt som regjerte restene av det Bysantinske keiserriket i dets nedgangsperiode fra 1259 til 1453.

Faktaboks

Uttale
palaiˈologos
Etymologi
av gresk ‘oldkyndig’

Angrep fra nabostater, samt indre splittelse, hadde ført til at riket var redusert til semi-autonome småstater i Lilleasia og på det vestlige Balkan. Hovedstaden Konstantinopel (i dag Istanbul), var falt til den venetianske dogen Enrico Dandolo under i Det fjerde korstoget i 1204.

Palaiologenes første keiser, Mikael 8, tok makten fra den mindreårige arvingen Johannes 4 Laskaris i 1259. Det foregående dynastiet hadde vært i eksil i imperiet Nikea, hvor også palaiologene holdt til. Mikael lot seg krone til keiser der og etablerte sitt dynasti.

Under Mikaels regjeringstid ble tidligere bysantinske besittelser på Balkan gjenerobret. I 1261 gjenerobret han Konstantinopel. Gjenerobringen av hele imperiet ble imidlertid for kostbar. Det mindre produktive Balkan, i stadig kamp mot vestlige riker, ble tatt på bekostning av forsvaret av mer produktive besittelser i det vestlige Lilleasia. Den sviktende økonomien resulterte i at den stående krigsmarinen ble avviklet i 1285 under Andronikos 2. Dette ble skjebnesvangert for rikets militære handlingsmulighet.

Borgerkrig og tiltagende splittelse fra 1321 ble fulgt av serbisk og bulgarsk press mot rikets nordlige grense. I 1354 landet tyrkiske tropper i Thrakia, på den europeiske siden av Bosporosstredet, og bredde ut sin innflytelse på Balkan. Samtidig var Palaiologos-familien splittet av konflikter og klarte ikke å enes om arverekkefølge.

Den 15. juni 1389, ble den siste ortodokse motstanden mot det osmanske (tyrkiske) herredømme på Balkan knust i slaget på Kosovo-sletten. Etter dette var Konstantinopel omgitt av osmanske områder. Noen øyer i Egeerhavet og Peloponnes ble holdt til siste slutt, tidvis av medlemmer av Palaiologos-familien. Noen av dem gikk i tjeneste for osmanene, mens andre flyktet vestover.

Den siste bysantinske keiser, Konstantin 11 Palaiologos, falt i forsvarskampene om hovedstaden den 29. mai 1453. Med dette ble Konstantinopel erobret av sultan Mehmet 2 og gjort til hovedstad i Det osmanske riket.

Palaiologenes arverekkefølge

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Erich Trapp (red.) o.a., Prosopographisches Lexikon der Palaiologenzeit, Verlag der Österreichischen Akademie Der Wissenschaften, Wien, 1981. Bind 3, 9. Fazikel, sidene 61 til 107, artikler 21337 til 21538.
  • Gregory, T. A history of Byzantium, Blackwell pub., Oxford m.f. 2005.
  • Shepard, J. (red.) The Cambridge History of the Byzantine Empire c. 500-1492, Cambridge Univesity Press, Cambridge, 2008.
  • Fatouros, G. og Krischer, T. Johannes Kantakuzenos: Geschichte. Übersetzt und erläutert, i 2 bind . Anton Hiersemann Verlag, Stuttgart. 1982–1986.
  • Mango, C., The Oxford History of Byzantium. . New York og Oxford, Oxford Unuiversity Press, 1. Utgave, 2002.
  • Lubov, K. Autoriteter i symfoni i Bysants: Erfaringer med samarbeid mellom staten og kirken. (Симфония властей в Византии: опыт взаимодействия государства и Церкви) I: Det statlige Universitetet i Ural, : Aktuelle problemer innen historie, politikk og juss; samlingen av vitenskapelige papirer. 8. utgave, Ekaterinburg, 2008.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg