Palaiologene var en (bysantinsk) romersk adelsslekt som regjerte restene av det Bysantinske keiserriket i dets  nedgangsperiode fra 1259 til 1453 e.Kr.

Angrep fra nabostater, samt indre splittelse hadde ført til at riket var redusert til semi-autonome småstater i Lilleasia og på det vestlige Balkan. Hovedstaden Konstantinopel (i dag Istanbul), var falt til den venetianske dogen Enrico Dandolo under i Det fjerde korstoget i 1204.

Palaiologenes første Keiser, Michael 8, tok makten fra den mindreårige arvingen Johannes 4 Laskaris i 1259. Det foregående dynastiet hadde vært i eksil i imperiet Nikea, hvor også palaiologene holdt til. Mikael lot seg krone til keiser der og etablerte sitt dynasti.

Under Mikaels regjeringstid ble tidligere bysantinske besittelser på Balkan gjenerobret. 

I 1261 gjenerobret han Konstantinopel. Gjenerobringen av hele imperiet ble imidlertid for kostbar. Det mindre produktive Balkan, i stadig kamp mot vestlige riker, ble tatt på bekostning av forsvaret av mer produktive besittelser i det vestlige Lilleasia. Den sviktende økonomien resulterte i at den stående krigsmarinen ble avviklet i 1285 under Andronikos 2. Dette ble skjebnesvangert for rikets militære handlingsmulighet.

Borgerkrig og tiltagende splittelse fra 1321 ble fulgt av serbisk og bulgarsk press mot rikets nordlige grense. I 1354 landet tyrkiske tropper i Thrakia, på den europeiske siden av Bosporosstredet, og bredde ut sin innflytelse på Balkan. Samtidig var Palaiologos-familien splittet av konflikter og klarte ikke å enes om arverekkefølge.

Den 15. juni 1389, ble den siste ortodokse motstanden mot det ottomanske herredømme på Balkan knust i slaget på Kosovo-sletten. Etter dette var Konstantinopel omgitt av osmanske områder. Noen øyer i Egeerhavet og Peloponnes ble holdt til siste slutt, tidvis av medlemmer av Palaiologos-familien. Noen av dem gikk i tjeneste for ottomanene, mens andre flyktet vestover.

Den siste bysantinske keiser, Konstantin 11 Palaiologos, falt i forsvarskampene om hovedstaden den 29. mai 1453. Med dette ble Konstantinopel erobret av sultan Mehmet 2, og gjort til hovedstad i Det osmanske riket.

Mikael 8 Palaiologos (Regjeringstid: 1259-1282)

Andronikos 2 Palaiologos (Regjeringstid: 1282-1328)

Andronikos 3 Palaiologos (Regjeringstid: 1328-1341)

Johannes 5 Palaiologos (Regjeringstid:1341-1391)

Johannes 6 Katakuzenos (Regjeringstid: 1347-1354)

Andronikos 4 Palaiologos (Regjeringstid: 1376-1379)

Johannes 7 Palaiologos (Regjeringstid: 1390)

Manuel 2 Palaiologos (Regjeringstid: 1391-1425)

Johannes 8 Palaiologos (Regjeringstid: 1425-1448)

Konstantin 11 Palaiologos (Regjeringstid: 1449-1453)

For mer informasjon om-, og oversikt over medlemmer av Palaiologos-familien, og kildene om dem, se:

Bibliografi:

Erich Trapp (red.) o.a., Prosopographisches Lexikon der Palaiologenzeit, Verlag der Österreichischen Akademie Der Wissenschaften, Wien, 1981. Bind 3, 9. Fazikel, sidene 61 til 107, artikler 21337 til 21538.

Gregory, T. A history of Byzantium, Blackwell pub., Oxford m.f. 2005.

Shepard, J. (red.) The Cambridge History of the Byzantine Empire c. 500-1492, Cambridge Univesity Press, Cambridge, 2008.

Fatouros, G. og  Krischer, T. Johannes Kantakuzenos: Geschichte. Übersetzt und erläutert, i 2 bind . Anton Hiersemann Verlag, Stuttgart. 1982–1986. 

Mango, C., The Oxford History of Byzantium. . New York og Oxford, Oxford Unuiversity Press, 1. Utgave, 2002.

Lubov, K. Autoriteter i symfoni i Bysants: Erfaringer med samarbeid mellom staten og kirken. (Симфония властей в Византии: опыт взаимодействия государства и Церкви) I: Det statlige Universitetet i Ural, : Aktuelle problemer innen historie, politikk og juss; samlingen av vitenskaplige papirer. 8. utgave, Ekaterinburg, 2008. 

( http://www.bogoslov.ru/text/1609881.html )

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.