Ole N. Ruuds møbelfabrik

Grunnleggeren Ole N. Ruud hadde solid bakgrunn fra møbelfaget. Som 17-åring begynte han i 1898 i lære hos sin bror snekkermesteren Fr. N. Ruud i Kristiania. Svenneprøven i 1900 fikk karakteren utmerket. Etterpå reiste han til Tyskland hvor han tilbragte flere år. Av stor betydning var arbeidsåret hos firmaet J. A. Eysser i Nürnberg. I 1906 fikk Ruud reisestipend fra Stortinget for opphold i England, Frankrike og Tyskland.

I 1907 etablerte Ruud sin møbelfabrikk i hovedstaden med hjelp av noen få snekkere. Initiativet gikk meget bra og han fikk mange bestillinger. Samtidig som fabrikken vokste måtte Ruud utvide og skaffe kapital. Interiørarkitekten Georg Edelmann ordnet dette, men krevde samtidig å bli medeier da Ruud i 1914 kjøpte et fabrikkompleks i Gøteborggata i Oslo for 50 000 kroner, senere kalt Ruud-gården.

Ole N. Ruuds møbelfabrik spesialiserte seg særlig på butikkmøbler, og hadde stor etterspørsel fra byens arkitekter og interiørarkitekter for spesialbygde interiører med disker, hyller, montre og andre møbler.

I 1914 fikk firmaet mange oppdrag i forbindelse med den store jubileumsutstillingen som ble holdt i anledning 100-årsjubileet for Norges grunnlov. I alt ble det levert 30 montere for utstilling, deriblant til Hjula Væveri.

Fabrikken vokste og i 1918 ble det omgjort til aksjeselskap med en aksjekapital på 150 000 kroner. Samme år kjøpte firmaet Odense Stol- & Møbelfabrik og åpnet utsalg i Akersgata 53. Den danske fabrikken ble drevet som eget aksjeselskap i ni år.

Fabrikken spesialiserte seg på møbler og hotell- og butikkinnredninger. På Oslo Håndverks- & Industriforenings tredje lotteriutstilling i 1931 var Georg Edelmanns møblement førstepremie. Det ble inngående beskrevet for sine vakre linjer og gode proporsjoner.

I 1932 etablerte Ole N. Ruud og Georg Edelmann møbelfabrikken A/S Inventar på Gjøvik. De to fabrikkene samarbeidet om produksjon og bestillinger.

Ruuds møbelfabrikk ble raskt anerkjent for å levere utmerket arbeid. Det gjorde at mange arkitekter søkte seg til Gøteborggata for å bestille innredninger og møbler etter sine tegninger.

Hit kom Henrik Nissen som hadde tegnet Grünerløkka skole og Grand Café, Hans Backer Fürst som tegnet Steen & Strøm og Nils Reiersson som tegnet Deichmanske bibliotek. Blant andre arkitekter kan nevnes Arnstein Arneberg, og Karen og Odd Brochmann.

I 1935 fikk firmaet positive omtaler på bakgrunn av de møblene Knut Knutsen viste på Foreningen Brukskunsts møbelutstilling. Flere interiørarkitekter gikk også i lære hos Ruud, nevnes kan Aage Schou, som senere satt i fabrikkens styre og tegnet møbler for firmaet.

Blant andre viktige oppdrag kan nevnes innredninger og møbler til Centralbanken og Realbanken, Den norske Amerikalinje, Hotell Astoria og Hotell Belvedere. Et annet prestisjeprosjekt var Oslo rådhus. Her leverte firmaet møbler til formannskapssalen, designet av Bendt Winge og Birger Dahl.

Foretningene til gullsmedene David-Andersen og J. Tostrup på Karl Johans gate fikk innredninger med nye disker i glass. Fabrikken var på toppen av norsk håndverksindustri og kjent over hele Norge.

Etter Ole N. Ruud døde i 1953 ble fabrikken drevet videre av sønnen Arne Tiedemann Ruud. I 1954 ble selskapets styrevedtekter forandret slik at Georg Edelmanns særrett til å være styreformann bortfalt. Med årene ble fabrikken i Oslo gjort om til salgskontor, mens fabrikksdriften ble overført til Gjøvik. Omkring 1958 ble Ole N. Ruuds møbelfabrik fusjonert inn i A/S Inventar.

På sistnevnte fabrikk ble det i hovedsak laget møbler og innredninger til kafeer og konditorier. Arne Tiedemann Ruud ledet fabrikken på Gjøvik til sin død i 1985. Hans kone Solveig Tidemand Ruud drev fabrikken noen år etter ektemannen døde.

• Arne Tidemand Ruud
• Gjøvik

• NN (1921). Kristiania nærings- og forretningsliv i tekst og billeder : bind 2, A. M. Hanches Forlag
• NN (1938). Oslo erhvervsliv gjennem hundre år : 1 : Håndverket, Det merkantile forlag