Odd Lindbäck-Larsen

Faktaboks

Odd Lindbäck-Larsen
født:
21. april 1897, Kristiania
død:
18. august 1975, Oslo

Odd Lindbäck-Larsen var en norsk hæroffiser og militærhistoriker med generalmajors grad og en lang militær karriere før, under og etter andre verdenskrig. Han er særlig kjent som nestkommanderende for 6. divisjon under kampene ved Narvik våren 1940.

Før andre verdenskrig

Lindbäck-Larsen tok examen artium ved Kristiania katedralskole i 1915, og gikk ut fra Krigsskolen i 1918. I 1918–1919 var han adjutant ved 6. divisjon, før han tok Den militære høyskole i 1919–1921. Deretter var Lindbäck-Larsen som aspirant ved Generalstaben fra 1922 til 1926, før han i 1927–1929 tjenestegjorde som løytnant i Hans Majestet Kongens Garde. Deretter vendte han tilbake til Generalstaben i 1929–1933, og tok samtidig generalstabseksamen (1931).

Lindbäck-Larsen hadde studieopphold i Finland i 1926 og i Tyskland i 1933, og tjenestegjorde som norsk militærattaché i Helsingfors (for Finland, Estland og Latvia) fra 1934 til 1936.

I 1936 ble Lindbäck-Larsen beordret som major og stabssjef ved 6. divisjon i Harstad, under dens sjef, generalmajor Carl Gustav Fleischer. Forut for angrepet på Norge i april 1940 ledet Fleischer og Lindbäck-Larsen arbeidet med norsk nøytralitetsvakt i nord.

Under andre verdenskrig

Da Nazi-Tyskland overfalt Norge 9. april 1940 tok Fleischer kommandoen over de norske landstridskreftene i nord, med Lindbäck-Larsen som nær medarbeider både i arbeidet med å mobilisere norske styrker, i kampene som fulgte, og overfor norske myndigheter – med konge og regjering, samt forsvarssjef Otto Ruge – da de evakuerte til Troms, så vel som ledelsen for de allierte styrker som ankom landsdelen.

Som stabssjef i 6. divisjon var Lindbäck-Larsen svært sentral i de militære kampene i Nord-Norge våren 1940, der norske styrker først kjempet i fjellene, for dernest – sammen med britiske, franske og polske avdelinger – gjenerobre Narvik, før byen ble oppgitt.

Da kong Haakon, kronprins Olav, medlemmer av regjeringen så vel som general Fleischer forlot landet 7. juni, og Norge kapitulerte 10. juni, ble Lindbäck-Larsen værende igjen, med oppdrag å lede demobiliseringen av 6. divisjon. Til dette hørte ledelse av en norsk grensevakt i Finnmark, til fylket var okkupert av de tyske styrkene.

Han arbeidet da tett med fylkesmann Hans Gabrielsen, som av regjeringen var overlatt ledelsen av administrasjonen av Nord-Norge. I midten av juni ble Lindbäck-Larsen hans militære stabssjef, oppnevnt av Ruge, som da satt i tysk fangenskap.

1. november 1940 hadde Lindbäck-Larsen et konfronterende møte med den tyske rikskommissar Josef Terboven i Tromsø. Da Lindbäck-Larsen senere samme måned tatt til fange av okkupasjonsmakten, ble han ansett for å være Terbovens personlige fange. Han ble aldri stilt til doms, og satt krigen ut i tysk fangenskap: Først på Møllergata 19 i Oslo før han i april 1942 ble flyttet til fangeleiren Grini i Bærum, og i september 1943 til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland, til slutten av april 1945, da han ble evakuert av De hvite bussene.

Etter andre verdenskrig

Etter krigen fortsatte Lindbäck-Larsen sin lange karriere i Forsvaret. Fra 1946 til 1952 var han oberst og sjef for Agder infanteriregiment nr. 7; fra 1952 til 1958 generalmajor og øverstkommanderende for Distriktskommando Nord-Norge (DKN). Hans sist post var som forsvarsattaché i Stockholm, fra 1958 til han gikk av med pensjon i 1962.

Militær betydning

Odd Lindbäck-Larsen var en av de mest betydningsfulle norske offiserer på 1900-tallet, selv om han hadde mindre framtredende posisjoner enn sine samtidige, som Fleischer og Ruge. Dette skyldes ikke minst, men ikke bare, hans sentrale rolle under kampene i Nord-Norge og den ordnede demobiliseringen i nord, men også fordi han var en aktiv debattant, foredragsholder og forfatter – både før og etter krigen.

Etter krigen bidro Lindbäck-Larsen til å dokumentere krigshistorien, i flere bøker, artikler og foredrag. Derigjennom beskrev han for krigens forløp, samtidig som han reflekterer over hvordan det norske forsvaret og den norske befolkning forholdt seg til krigsutbruddet og krigen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lindbäck-Larsen, Odd (2009). Generalen og hans testamente. Felttoget i Nord-Norge, dets etterspill og livet som politisk fange. Scandinavian Academic Press.
  • Lindbäck-Larsen, Odd (1973). Veien til katastrofen. 1941: Tilbakeblikk fra en fengselscelle. Aschehoug.
  • Lindbäck-Larsen, Odd (1965). Krigen i Norge 1940. Gyldendal.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg